Faren min har vært mye sint, kløpet meg. Er det greit? Jente 16 år

Jente, 16

Da jeg var mindre var faren min mye sint. Han pleide å kjefte høylytt, jeg selv ble livredd, moren min har fortalt om ganger jeg skrev at jeg ville drepe meg selv etter at han kjeftet. Jeg pleide å hjemme meg under senga. Frem til jeg var 5 år hadde soverommet mitt en dør jeg ikke klarte å få opp selv. Så selv om det ikke var låsing involvert var jeg innesperret. Han pleide å klype oss i haken så vi måtte se på han når han kjeftet. En gang førte det at han holdt oss fast til at jeg vrikket armen. Hvis man prøver å si ifra om noe av dette til han blir han defansiv å får det til å virke som at vi er urettferdige. Han pleier forsatt og bli sint av helt dustete ting. Men alle i familien min har vel lært å være forsiktige. Saken er at jeg aldri tenkte noe over at dette ikke var så greit. Har blitt fortalt tusen ganger at vi er så fin familie med godt forhold og ingen er sinte. At jeg har hatt en fin barndom og alt det der. Han er ikke så sint nå lenger. Men var dette egentlig ok?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Jeg skjønner at du lurer på opplevelsene du har hatt. Faren din blir fortsatt sint, og dere har løst det ved å være forsiktige rundt ham.

Jeg tenker at beskrivelsene av å bli kløpet i haka og holdt fast er over grensen, og jeg tenker at det du har blitt utsatt for er vold. Faren din har vært voksen og du et lite barn, det er ugreit at han har blitt så sint. Jeg tenker også at om dere på en måte går litt på tærne rund ham, så han ikke skal bli sint, så er dette også en form for vold. Det kalles latent vold.

Du skriver at han ikke er så sint lenger, så det er bra. Men er det bare fordi dere er forsiktige? Eller har han funnet bedre måter å reagere på?

Du har reagert sterkt på det du har opplevd, som jeg tenker er naturlig. Du har sagt selv som liten at du ville drepe deg selv. Jeg tenker at dette var din måte å si noe om at du opplevde det som veldig vanskelig, og det er sterke ord for et barn.

Det er mange familier hvor ting kan være fint, men hvor det også skjer ugreie episoder. Mange ganger vet man ikke heller akkurat hvordan det er i en familie, ting kan ofte virke veldig fint utad.

Det er faren din som har ansvar situasjonen. Han burde egentlig sagt unnskyld og begynt å jobbe med seg selv. Det finnes for eksempel kurs i sinnemestring. Når han fortsatt blir sint uten at dere har fått ryddet opp skikkelig i det som har skjedd, så tenker jeg at det er en stor belastning for deg. Det er ikke rart om hendelsene fra du var mindre fortsatt sitter i.

Du kan gjerne fortelle faren din at han har skremt deg og at det sitter i fortsatt. Men det kan hende det er vanskelig for ham å se det. Det kan jo være mange grunner til at han blir sint. Kanskje har han selv vokst opp med voksne som var sånn mot ham, og at han på en måte har lært det.

Hvis han ikke ser at dette er over grensen selv, så vil jeg anbefale deg å snakke med noen andre om det. Det kan være familievernkontor, helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge og snakke litt med dem også.

Jeg tenker at det er veldig fint at du tenker over dette nå. Det å kunne tenke over hvordan ting som skjer påvirker oss er som oftest nyttig.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.11.2021