Faren min har vært mye sint

Annet, 20

Hei. Så lenge jeg kan huske har faren min hatt store sinneutbrudd hvor han skriker så høyt han kan på oss barna og slår i bordet, og smeller i dører, og noen ganger trusler. Han kunne bli så sint av små ting som at vi svarte litt frekt på noe. Han ble også utrolig irritert hvis vi sølte mat ved middagsbordet. Han gikk alltid en lang tur etter utbruddene og sa aldri unnskyld. Vår reaksjon var at vi ble sinte tilbake (fordi vi var redde), og det var mange store krangler gjennom hele barndommen min. Ingen i familien sa dette til noen. Det var som om jeg ikke tenkte over om det var normalt eller ikke, siden det alltid var sånn for meg. Samtidig visste jeg at dette var noe bare familien skulle vite. I dag sliter jeg mye med angst, og jeg har et vanskelig, men samtidig fint forhold til faren min. Han er ikke sånn i dag fordi han, mamma og storesøsteren min dro i familieterapi. Når jeg tar opp sånn det var hjemme før, sier han at jeg må tenke fremover. Har jeg vokst opp med psyksik vold?

Svar

Hei

Du beskriver en oppvekst hvor faren din ble raskt sint, også for småting. Barn blir som oftest redde for sinte voksne. Du har blitt redd og det har også satt noen spor i deg, det er naturlig. Vi mennesker blir påvirket av det som skjer med oss.

Har du blitt utsatt for vold?

Du beskriver at faren din ble sint og skrek høyt. Han slo i bordet og smalt i dører. I tillegg har han kommet med trusler. Jeg tenker på dette som vold.

Psykisk vold er når ord eller kroppsspråk brukes for å kontrollere, skremme, krenke eller skade noen.

Eksempler på psykisk vold kan være:

trusler
utskjelling
truende kroppsspråk
gjentatt sårende kritikk
ignorere, ydmyke og latterliggjøre noen.

Du kan lese mer om vold her.

Jeg vet ikke hvorfor faren din har blitt så lett sint. Han kan ha vært sliten og stressa. Han kan ha manglet kunnskap om hvordan gjøre det på andre måter, kanskje vokste han opp med sinte voksne selv. Det kan være flere grunner.

Du beskriver at han pleide å gå ut en tur etter at han hadde vært sint. Han kjente kanskje selv at det ble feil. Men det er ikke sikkert at han tenker på det som har skjedd som vold.

Du kan se om det finnes noen forklaring på dette. Det kan hjelpe å forstå litt om hvorfor ting blir som de blir. Men det skal allikevel ikke unnskyldes. Faren din har hatt ansvar for dere barna, og han har hatt ansvar for å gi dere trygghet. Han har gjort det motsatte ved å oppføre seg skremmende og truende.

Det er fint å høre at faren din har fått hjelp og at han har endret måten han er på. Han foreslår at du tenker fremover. Men det kan jo ikke han bestemme. Du har opplevd mye, og jeg skjønner godt at du ønsker å snakke med faren din om det. Jeg tenker at han rett og slett bør ta inn over seg at han har påført deg skade. Han bør si unnskyld og kanskje han også kan tenke over hvordan det kunne skje.

Hvis dere får ryddet opp i dette så blir det lettere for deg også å gå videre. Det er naturlig at det er vanskelig for faren din å snakke om det som har skjedd. Dere kan be om hjelp ved familievernkontoret der familien din har fått hjelp. Kanskje det hadde vært lettere for dere begge to å snakke sammen med hjelp av en fagperson.

Hvis du ønsker å snakke med noen for din del så er et tips VO-linjen.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 17.5.2025