Jeg er sint på mamma

Jente, 13

Av en eller annen grunn har jeg et sånt ekstremt sinne mot mamma, og jeg tror det ee fordi hun gjør sånne småting som irriterer meg skikkelig. Feks så var vi på flyplassen også forventa bare mamma at pappa skulle betale for en parfyme. Pappa hadde aldri betalt for en parfyme til meg selvom jeg ikke har jobb, mens mamma har en jobb og tjener penger og enda skulle pappa betale for henne? Hun bare tok det som en selvfølge. Også i tillegg så var akkurat den parfymen mamma fikk, den jeg hadde ønska meg, som mamma visste jeg ville ha. Fordi vi flydde hjem fra ferie og på den flyplassen på ferie så sa jeg at jeg ønska meg den parfymen, men den er billigere i Norge så jeg kjøper den heller der. Og jeg vil ikke ha samme som mamma, og det vet hun. Jeg har ADHD, så det kan være derfor hjernen min sier at jeg ikke kan ha lik. Men det er sånne ting som kan unngås, som mamma aldri tenker over en gang, og da går jeg og er så sur på henne hele tiden. Jeg sa dette til pappa men han får ikke gjort noe.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er helt naturlig og fint å kjenne på sinne. Man kan ofte kjenne sterke følelser når ting blir feil for en selv.

Noen ganger kan man kjenne seg sint, men egentlig være lei seg.

Følelsene våre gir oss viktig informasjon. Jeg tenker at du reagerer på at moren din ikke tok hensyn til deg. Hun visste at du ønsket deg den samme parfymen, men hun fikk faren din til å kjøpe den til seg selv.

Det er helt naturlig å bli litt irritert for situasjoner som dette. Du kan jo også si det til moren din.

Noen ganger kan man bli ekstra sint og lei seg over situasjoner som dette. For eksempel hvis man har opplevd å ikke bli hørt andre ganger. Du kan tenke etter om det kan handle om andre ting. Jeg tror ikke det handler om at du har ADHD. Alle kunne kommet i denne situasjonen og også kjent på følelser rundt det.

Jeg anbefaler deg å tenke litt over hvorfor du reagerer som du gjør, og at du tenker på at følelsene våre er fine å ha. Snakk gjerne med moren din om det er mulig.

Når du har tenkt litt og kjent etter så kan du se om du klarer å legge denne episoden bak deg. Det er mange store og små hendelser. Det er fint å kunne kjenne etter og ta det på alvor. Så er det også fint å etter hvert kunne gå videre.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 8.8.2024