Har det ikke bra hjemme, vil flytte ut

Hei

Jeg skjønner at du har det vanskelig hjemme nå! Du forteller at foreldrene dine endrer oppførsel og "blir til helt andre personer" når dere er alene. Det tenker jeg må være ubehagelig og kanskje også skummelt for deg? Foreldre bør være stabile og trygge ovenfor barna sine. Store humørskifter høres ikke trygt ut. Du har helt rett i at måten man har det på med familien sin, påvirker den psykiske helsa. Så her er det nok en sammenheng! Det er fint at du ønsker å gjøre noe når du har det dårlig. 

Jeg forstår at du vil flytte men at det ikke er så lett å finne ut hvordan. Det å kunne flytte til et fosterhjem er en lang prosess og en slik løsning velges bare i ytterst få tilfeller, når alt annet er prøvd først og man absolutt ikke kan bo med foreldrene sine eller f.eks hos andre i familien eller andre bekjente. De som kan vurdere om det er riktig eller ikke å flytte i fosterhjem, er barnevernet. 

Du skriver at barnevernet aldri har vært inne i bildet, men kanskje dette er tiden for å kontakte dem? Her kan du lese mer om hvordan du kan kontakte barnevernet. Fortell dem det du har fortalt her. Du trenger ikke si først til foreldrene dine at du kontakter dem. 

Og så, hvis du og den du snakker med hos barnevernet er enige om det, vil de opprette en sak og dermed gjøre en kartlegging først for å se om det er noe de kan hjelpe til med slik at dine foreldre og du kan få det bedre sammen. Dette vil ta litt tid og når dere har prøvd noen tiltak, gjør barnevernet en sjekk for å se om det har blitt bedre. De tiltakene som gjøres er som oftest rettet mot foreldrene - ved at de f.eks får veiledninger og samtaler slik at de blir styrket til å bli gode nok foreldre og finne andre strategier enn kjeft og mas når de blir frustrerte. De aller fleste gangene barnevernet blir involvert i familier jobber de med å styrke miljøet innad i familien, fremfor at de tar barn ut av familien. 

Men dersom situasjonen hjemme hos deg har blitt verre, eller ting ikke fungerer så må en begynne å tenke andre løsninger, som for eksempel at du ikke bør bo hjemme lenger. Men det skal foreligge alvorlig omsorgssvikt før man går til dette skrittet. Altså at foreldrene dine overhodet ikke er skikket til å ta vare på deg. Fra saken har kommet inn i barneverntjenesten til de eventuelt begynner å tenke fosterhjem, kan det gå flere måneder, kanskje år. 

Hvis du vil se på muligheter til å flytte ut uten å starte med å involvere barnevernet kan du også kontakte NAV og høre om du kan få støtte til bolig/kollektiv. De har egne ungdomsrådgivere. Hvis du flytter ut før du har fylt 18 år må foreldrene dine godkjenne dette. Det er de som har foreldreansvaret for deg og det økonomiske ansvaret for deg, frem til da.

MEN. Det som er viktig nå i første omgang er at du får noen å snakke med og bearbeide dine følelser med, også med tanke på det du forteller om dine egne problemer, som depresjon, angst og traumer. Du kan få hjelp til dette også! Barnevernet kan snakke med både deg og foreldrene dine og de kan prøve å hjelpe dere til å få det bedre sammen.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Det er ingen dum ide å ringe barnevernet når man har det vanskelig! Selv om det ikke ender med at du flytter ut ennå, så kan det hende at du får god hjelp i denne situasjonen. Jeg ønsker deg lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten