Hvordan kan jeg komme meg over emetofobien
Jente, 16
Hei! Har en del spørsmål om medisinstudiet/valg av programfag på vg2 og vg3. 1: Jeg vil gjerne inn på medisinstudiet for å bli allmennpraktiserende lege. Har P-matte nå (vg1). Har jeg "plass" til å ta alle fagene det kreves, hvis jeg må ta S1-og S2 matte i tillegg til Fysikk 1 og Kjemi 1+2? (hvis det gir mening?) 2: Jeg har emetofobi (frykt for å kaste opp). Det stopper meg fra å nå legedrømmen min. Hvordan kan jeg komme meg over emetofobien? 3: Hvor gode matematikkunnskaper kreves for å bli lege? (under studietiden og i jobb) Takk for svar!
Svar
Hei
Hvis du egentlig lurte på noe annet kan du skrive spørsmålet på en annen måte og sende det inn på nytt.
Hvilke poenggrenser man må ha vil variere både fra skole til skole, og fra år til år. For å høre hva som var poenggrensen for inntak forrige skoleår ved den skolen du ønsker å søke, kan du kontakte skolen direkte eller inntakskontoret i fylket hvor du bor.
Det er flott at du har klare ideer om hva slags type utdanning og jobb du kunne tenke deg, men du må selv gjøre research for å finne det som passer dine interesser.
Vi kan dessverre ikke svare på hvilke muligheter du har til å rykke opp på ventelisten, det er så mange forhold som kan spille inn. Ta gjerne en telefon til den aktuelle skolen direkte for å spørre hvordan det ligger an.
Det er viktig at du møter opp på det tilbudet du har fått, så du ikke mister dette, da risikerer du å stå uten skoleplass.
Det er ikke alle som kommer inn der de helst vil, men mange av disse får det veldig bra på videregående skole likevel! Selv om du ikke kommer inn der du ønsket mest, må du rett og slett bestemme deg for at du skal få det bra og gjøre det beste ut av det. Det er opp til deg.
Du har dessverre ingen rett til å bytte utdanningsprogram etter inntaket. Noen steder er det ikke mulig i det hele tatt, det er litt forskjellige regler fra fylke til fylke.
Andre steder kan det være mulig å få til et bytte etter skolestart, men det forutsetter alltid at det er ledig plass der du ønsker å gå. Jo lenger ut i skoleåret du kommer, jo mindre blir muligheten.
Du sier du har emetofobi og det kan være utfordrende med tanke på legeyrket. Jeg tenker at dette er noe du må ta tak i med det samme da dt kan ta litt tid å bli kvitt emetofobien og det er du som må ta et oppgjør emed den og holdningene du har til dette. Å skulle bli lege, vil jeg tro vil by på situasjoner hvor du vil bli kvalm.
Et viktig spørsmå å tenke gjennom er hvorfor du ser på oppkast som så utrolig negativt. Å kunne bli kvalm og kaste opp hører til livets trivialiteter, noe som kan skje med alle. Ingen liker å kast opp (tror jeg). Det er ubehagelig, ekkelt osv. Men hvorfor har du utnevnt akkurat dette til noe som ikke må skje? Kanskje har du hatt en utrolig skremmende opplevelse nettopp knyttet til kvalme og oppkast? Du kan selv tenke gjennom hva som ville være det verste for deg dersom du faktisk kaster opp? Når du har funnet ut hva som er det verste for deg, det du for enhver pris må unngå, kan du vurdere om dette er så ille at du er villig til ofre så mye tid og energi på det som du faktisk gjør. Av og til vil det vi holder på med i livet, som gjøres i god mening og med det formål at vi skal få et bedre liv, virke mot sin hensikt. Slik kan det bli for deg med din holdning til kvalme. Kvalme er et av de vanligste symptomene på angst. Ved angst settes kroppen i alarmberedskap, og da nedprioriteres fordøyelsen, ofte med kvalme som resultat. Måten du nå fokuserer på ikke å bli kvalm kan i seg selv være kvalmefremkallende da er du inne i en ond sirkel. Skal du bli bra må du antakelig velge en ny grunnholdning til kvalme og oppkast. Istedenfor å være noe som for enhver pris må unngås kan det bli noe som du aksepterer som noe som kan skje, også med deg. Til slutt skal det gå så langt at du nesten håper at du snart skal få sjansen til å kaste opp, bare for å vise at dette klarer du. Ikke dør du av det, ikke varer det evig, og ikke går du i stykker. Jo før denne eksponeringen skjer, jo bedre er det for deg. Emetofobi er noe man kan bli ferdig med, men det er en krevende vei å gå. Den starter med holdningsendring og følges opp med eksponering. Du kan ogs¨snakke emd en psykolog som kan hjelpe den med en trinnvis behandlingsform hvor målsetningebskal være at du skalbli hkvitt denen fobien, eller i alle fall kunne håndtere den slik at de ikek blir til hinder for utdanningen din.
Lykke til!
Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 9.1.2020
Oppdatert: 9.1.2020
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
