Bekymret for helsen til foreldrene mine, hvordan kan jeg fortelle dem det?

Hei jente 15,

Det er vondt og vanskelig når noen man er glad i er alvorlig syke. Det kan virke vanskelig å ta dette opp med dem. Mange foreldre unngår også å snakke så mye med barna om sykdommen, ettersom de ønsker å skjerme dem. Dette kan virke mot sin hensikt, ettersom barna ofte lager seg egne tanker og forestillinger, som ofte kan være verre enn virkeligheten. Ved alvorlig sykdom kan det også være vanskelig for foreldre å snakke med barna, ettersom det er så mye følelser, og man ikke ønsker at barna skal ha det vondt.

Det eneste som hjelper er å snakke om problemet, selv om det kan være vondt, både for den som er syk, og den som er bekymret.

Når det kommer til kreftsykdommen til din mor, tenker jeg at det kan være lurt å si rett ut, at du ønsker å snakke med henne om sykdommen, og at du har en del spørsmål. Jeg er sikker på at din mor også kan syntes det er fint og få "snakket ut" med deg, slik at det ikke blir en "elefant" i rommet som det er litt tabu å snakke om. For å få hjelp til hvordan du skal snakke med foreldre som har kreft, kan du forsøke appen "meg også" som er utviklet av Oslo universitetssykehus (i skrivende stund er den under oppdatering, men blir nok snart klar igjen)

Det er helt naturlig at du er engstelig for at din far også skal bli syk. Kreftrisikoen til din far går veldig mye ned når han bytter fra røyk til snus. Selv om snus sannsynligvis ikke er helt skadefritt i seg selv, er det mileveis bedre enn røyking. Også her gjelder det å ta en prat om dette. At nå som mamma er syk, er det veldig viktig for deg at han også holder seg frisk. Fortell han at du er bekymret for hosten, og at du blir lei deg for at han ikke tar det på alvor. Når det er sagt finnes det vanvittig mange årsaker til hoste, og det er sjeldent kreftsykdom som ligger bak.

Jeg forstår at det kan føles ut som en stor terskel å ta opp dette med foreldrene dine, men jeg syntes det høres ut som at du gjør mye riktig. Jeg syntes det virker som at du er reflektert og forstår at løsningen på problemet er å snakke om dette. Det skal du være stolt av.

Jeg tenker du har flere muligheter for hvordan du skal komme deg over denne terskelen, og prate med foreldrene. Enten kan det være at du føler deg mer klar for det etter å ha luftet tankene dine her. Om ikke kan du skrive ut spørsmålet ditt og eventuelt svaret, og vise det til foreldrene dine. Om dette også er vanskelig kan du prate med helsesøster på skolen, eller fastlege om du har samme fastlege som foreldrene. Da kan evt. fastlege invitere til en prat på kontoret. 

Jeg håper du fikk svar på noe av det du lurte på, og ønsker deg alt vel og lykke til videre!

Med vennlig hilsen legen