Når kan jeg begynne å bestemme litt selv?

Hei

Så fint at du skriver til ung.no og så flink du er til å holde deg oppdatert på dine rettigheter. Det du tar opp nå er et spørsmål som svært mange ung lurer på. Jeg velger derfor å gi deg et litt utvidet svar der det kommer fram hvilke rettigheter du har og hvem du kan oppsøke vider for hjelp hvis du skulle trenge det. 

I forbindelse med Norges rapportering til FNs komité for barns rettigheter arrangerte Redd Barna sammen med Hjelpekilden Norge høsten 2017 en «rettighetsworkshop» med 13 ungdommer i alderen 16–25 år. Felles for deltagerne var at de hadde bakgrunn fra strenge religiøse miljøer i Norge – miljøer preget av negativ sosial kontroll og avstand til samfunnet utenfor menigheten. I løpet av workshopen fortalte flere av ungdommene at de aldri hadde fått vite at de hadde rettigheter som for eksempel trosfrihet, ytringsfrihet og utdannelse. 

Barnekonvensjonens artikkel 14 slår fast at alle barn har tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Dette betyr blant annet at du har rett til å tenke selv og til å tro hva du vil, eller rett til å ikke tro, og at du skal respekteres for dette. Mange lever et godt liv uten tro. Andre opplever at det å ha en tro kan gi ekstra livskvalitet ved at man får en mening med livet og et sosialt fellesskap gjennom tros - feller. Noen velger et livssyn når de blir ungdommer eller voksen, andre blir som barn introdusert til en tro gjennom sine foreldre.

Foreldre har rett til å gi råd og veiledning om tro og livssyn, så lenge de respekterer barnets rettigheter. Men for de som er overbevist om at deres tro er den eneste sanne, kan det være vanskelig å bare ha en veilederrolle.

Mange barn opplever derfor indirekte eller direkte press i stedet for å bli veiledet. Loven sier at voksne ikke har rett til å tvinge deg eller å bruke trusler for å få deg til å dele deres tro. De skal ikke forutsette at du tror det samme som dem. Samfunnet skal heller ikke ta det for gitt at du deler dine foreldres tro, men se på deg som et selvstendig individ med egen religiøs identitet.

Vi forstår at selv om du har rett til tros - frihet, så kan det være svært vanskelig å hevde denne retten. Du kan være bekymret for følgene dette vil få for de du har rundt deg, og hvordan livet ditt vil bli hvis du blir stående helt utenfor det religiøse miljøet. Det er likevel mulig å få råd og hjelp. Barn er ikke en forlengelse av foreldrenes frihet, de er innehavere av sin egen frihet.

Så lenge du er under 15 år, er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du skal, eller ikke skal, være medlem i Den norske kirke eller i et annet trossamfunn. Du har likevel krav på å få si din mening. I trossamfunnsloven § 6 står det at barn mellom 12 og 15 år skal høres av foreldrene når det gjelder inn- og utmelding i trossamfunn. Retten din til å få si din mening og til å bli hørt står også i barneloven § 31. Foreldrene dine skal gi deg stadig større medbestemmelsesrett med alderen.

Når du har fylt 15 år kan du selv fritt bestemme om du vil melde deg inn i eller ut av Den norske kirke eller et annet trossamfunn. Det står i kirkeloven § 3 nr.6 og trossamfunnsloven § 3.

Det er viktig å være klar over at det ikke er lov å tvinge et barn til å ha, eller til å praktisere, en bestemt religion eller et bestemt livssyn.

Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser.

Ønsker deg lykke til i din søken etter hva som vil bli riktig for akkurat deg og håper at svaret var til hjelp.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.