Jeg ønsker å konvertere til katolsk kirke, er det lov?

Hei!

Så fint at du har selvstendige tanker om religion og livssyn! Du har jo familie både fra den norske og katolske kirke, da er det naturlig at du føler deg hjemme i begge! Uansett om du har vært medlem av den norske kirke igjennom barndommen så har du lov til å kjenne mest tilhørighet til katolisismen.

Det er også helt vanlig å begynne å reflektere over troen sin når man nærmer seg konfirmasjonsalder, slik du gjør nå. Det er da de fleste er modne nok til å begynne å gjøre seg opp egne meninger i slike temaer.

Så, over til spørsmålet ditt: Du kan ikke helt på egenhånd konvertere til den katoliske kirke. Hvis du skal gjøre det nå, så må foreldrene dine samtykke til det.

Loven om religionsfrihet gjelder nemlig fra fylte 15 år. Den sier at "man fritt kan bestemme selv om man vil melde deg inn i eller ut av den norske kirke eller et annet trossamfunn fra fylte 15 år". Du kan lese mer her, les særlig under avsnittet "hva kan foreldrene dine bestemme?". I tillegg kan de ulike trossamfunn ha egne bestemmelser ut over dette. Noen sier f.eks at foreldrene må samtykke helt til barna er 18 år. Hva den katolske kirke har av regler og muligheter, kan du lese mer om her.

Så som du forstår må foreldrene dine samtykke til at du melder deg inn i den katolske kirke dersom du vil gjøre det allerede nå. Men det går jo an å spørre dem. Du kan si at det er viktig for deg før konfirmasjonsalder. Hvordan man vil gjennomføre sin konfirmasjon er jo også noe man bør få styre selv.

Jeg håper du kan snakke ærlig og åpent om det du ønsker, selv om det kanskje føles vanskelig. Åpenhet i en familie gjør det lettere å beholde et godt og nært forhold i gjennom livet. I en familie må man tåle uenighet og man må tåle endringer.

Hvis du vil prøve deg på en samtale med dem så si det når dere har en rolig stund. Kanskje du kan forklare hvordan du kom frem til at det å konvertere til katolisisme føles rett for deg før konfirmasjonen? Du kan fortelle at det har vært en prosess over tid så de forstår at det ikke bare er et innfall. Si at det er viktig for deg at foreldrene dine respekterer dine valg selv om de ikke nødvendigvis er enige.

Hvis det føles greit og foreldrene dine tar det OK så kan du spørre dem hva de synes om det du har sagt. Da kan de komme med sine tanker og innspill. Selv om foreldrene dine da sier noe som du ikke er enig i eller ikke liker, så vis at du forstår dem. Da vil de lettere også forstå deg.

Vær tålmodig på responsen. Mange foreldre trenger litt tid på å fordøye det de hører, dersom det er annerledes enn hva de ønsker eller hva de selv tror.

Det jeg vil du skal vite, er at de aller fleste som skal si noe vanskelig til familien sin synes det går bedre enn hva de hadde fryktet på forhånd, og det kan være en lettelse å ha gjort det.

Det kan også være godt å finne andre støttespillere. Kanskje blir de i familien din som allerede er katolske, ekstra viktige her. De kan jo også hjelpe deg med å snakke med foreldrene dine hvis det trengs.

Husk at du har lov å bruke tid på å finne ut av hva du tror, og det er lov å endre det underveis. Hva vi tror på har ingen fasit, og den kan bare bestemmes av den det gjelder.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no