Mitt største kompleks er puppene mine.Jeg vil bare gråte når jeg ser på de.

Jente, 15

hei, jeg går i 10 klasse og er snart 16 om noen mnd. jeg sliter ikke noe med selvbilde bortsett fra mitt største kompleks som er puppene mine, de er veldig små. og jeg vil egt bare grine vær gang jeg ser på de fordi jeg er utrolig ufornøyd, jeg har type og vi har det veldig fint sammen, men det som er trist er at jeg helst bare vil dekke meg til på overkroppen. Det sies jo at man kan kjenne når de vokser, at de er litt ømme og sånt. men hos meg så kjenner jeg neppe noe, og jeg er utrolig redd de har stoppa og vokse. jeg er nådd men maks høyde, jeg føler ikke puppene passer til kroppen min. jeg har stor rumpe og middels lår, mange sier at det ligger i gener med store pupper eller små. men i min familie/slekt så har de ganske store. men for eksempel søstera mi som er over 18 hadde mindre enn meg igjen, så hun valgte da og ta silikon. dette er noe jeg også vil vurdere hvis de ikke vokser mer. så spørsmålet mitt er, kan de vokse mer? og er silikon en bra utvei?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at puppene dine får så stort fokus og gjør at du føler du må dekke til overkroppen din ovenfor kjæresten din. Allikevel er du ikke alene om å være misfornøyd med noe ved kroppen din.

I dagens samfunn er det et stort kroppspress og man kan føle at man skal se ut på en spesiell måte. Pupper kommer i ulike størrelser og fasonger, og det er ingenting som er riktig eller galt.

Puppene dine kan vokse en stund til, helt til man er 18 år. Du har rett i at arv er en av faktorene som påvirker størrelsen på puppene dine. Arvestoffer har du fra kvinnene bakover i familien din, på både mor og far sin side. Derfor kan noen få større eller mindre pupper enn for eksempel mor eller søster.

Det å operere inn silikon i puppene er en ganske stor operasjon. Det er risiko for infeksjoner og i tillegg er det risiko for at du egentlig ikke blir fornøyd likevel.

Uansett hva man er misfornøyd med på kroppen, så er det beste å forsøke og akseptere seg selv som man er. Fokuser på alt det du trives med og er fornøyd med ved deg selv.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 1.2.2020

Oppdatert: 1.2.2020