Jeg har Asperger og mamma forsøker å bestemme over meg. Hva kan jeg gjøre?

Hei, jente på 20 år!

Takk for spørsmålet ditt. Skjønner godt at du lurer og blir usikker. Jeg tenker at det er nok ikke sikkert at jeg kan gi så klare svar på alt dette men skal dele mine tanker med deg angående det du spør om. 

Det første jeg tenker er at det på en eller annen måte har låst seg i kommunikasjonen mellom deg og din mor. Slik du presenterer det så er dere helt på forskjellige planeter når det gjelder hva dere tenker at du kan få til. Du tenker at du ønsker å reise på ferie og flytte med kjæresten (på sikt) og din mor truer med ulike ting dersom du gjør det. Jeg tenker at dersom dere klarer det så er det lurt å snakke ut sammen "i fredstid" (altså når ingen er sint/opprørt/lei seg) for å forstå hverandre bedre. Hva er det for eksempel din mor er redd for at skal skje med deg dersom du reiser? Hva er det som gjør at hun blir "truende"? Og så må du til gjengjeld også fortelle hvordan du har det og hva du tenker. 

Når det gjelder reglene så er det jo deg selv og de som er rundt deg som kjenner best hvordan du fungerer og har det. Jeg tenker at de som jobber i kommunen har rett i det at du har lov til å bestemme selv. Du er over 18 og har ikke verge. Når det gjelder tvangsvedtak så er det slik jeg forstår det noe som helsepersonell kan vurdere og ikke din mor. Og Asperger er ikke en grunn til at andre skal bestemme over deg - men hver person som har Asperger fungerer jo ulikt og noen klarer seg kjempefint mens andre har mange tilleggsvansker og vil derfor streve med å klare seg alene/selvstendig. Men din mor kan ikke bestemme hva du skal gjøre bare fordi du har Asperger syndrom. 

Jeg tenker at kommunikasjon her vil være det viktigste. Kanskje er din mor redd for deg og det er derfor hun "truer". Kanskje er det noe annet som ligger bak og da må dere snakke om det. Kanskje er det mulig å få til et fellesmøte med dem som følger deg opp kommunalt og din mor angående hva dere tenker om rammene for hvordan du skal ha det i hverdagen og hva du faktisk har lov til å gjøre uten at andre skal bestemme?

Ønsker deg veldig lykke til og håper det ordner seg!

Med vennlig hilsen psykologen