Spørsmål og svar

Jeg er glad i moren min, men hun kontrollerer meg

Jente, 17

Hei! Jeg har et sterkt hat for min mor, det gjør vondt å si, siden jeg egentlig er utrolig glad i henne og er veldig takknemlig for alt hun har gjort, men klarer fysisk ikke å se være i samme hus som henne lengre. Hun kontrolerer ALT jeg gjør. Jeg kan ikke si noe om hva som skjer på skolen eller fritiden, fordi hun alltid skal gjør ting om til en krangel. Jeg er så lei av å krangle om alt, hun kontolerer når jeg skal legge meg, når jeg skal hjem fra forskjellige ting og hva jeg gjør på nett. Jeg er snart 18 år og synes dette er veldig frustrerende. Dette påvirker også den psykiske helsa mi. Har prøvd å sagt dette til henne, men hun nekter å høre. Er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at dette irriterer meg? Trenger hjelp.

Svar

Hei

Det er helt vanlig å kjenne litt blanda følelser for foreldrene sine. Det høres ut som at moren din er viktig for deg. Samtidig gjør hun også ting som irriterer deg.

Noen foreldre synes at det er vanskelig at barna blir voksne. Når barn er små er gjerne foreldre tett på. Så må foreldre slippe opp mer og mer. Kanskje moren din forsøker å holde litt igjen?

Noen foreldre spør og graver for å best mulig passe på barna sine. Det er jo noe fint i det, selv om det kanskje kan bli for mye.

Noen foreldre kontrollerer barna sine for mye. Er det sånn hos deg? Røde kors har en telefon hvor de jobber med negativ sosial kontroll. Du kan se litt på sidene deres om du kjenner deg igjen.

Uansett hva det handler om så tenker jeg at du bør si ifra til moren din. Du kan jo også spørre om dere kan snakke litt om hvordan dere skal ha det fremover. Noen ganger kan det være lettere å snakke om hvordan man kan gjøre ting fremover. For dere bor sammen og moren din har ansvar for deg. Hun trenger jo å vite litt om hvordan du har det. Men du er17 år og har rett til å bestemme mye selv. Du har rett til fritid og privatliv. Klarer du å snakke med moren din om hvordan du opplever det?

For at hun skal klare å se hvordan det er til deg så må hun lytte til deg når du snakker. Du kan be henne om å forsøke å forstå deg og hva du mener.

Du kan også spørre om hva dere trenger å samarbeide om hjemme? Kanskje dere kan lage noen avtaler?

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 22.8.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål