Krangeler med mamma - ønsker ikke ha det slik

Hei!
Jeg skjønner godt at du syntes det er kjipt å krangle med moren din. Familien er de i livet som vi ofte er nærmest, og da blir det gjerne litt på godt og vondt. Vi er veldig glad i dem, samtidig som det ofte er med noen i familien som kan såre eller frustrere mest. Det er ikke alltid så lett å vite hvorfor det blir slik at det blir krangler, men ofte handler det om at en misforstår hverandre og ikke får tydelig fram budskapet som en egentlig kjenner på. Slik virker det litt som det kan være mellom deg og moren din. Jeg skjønner fra det du skriver at moren din ønsker at du skal bidra hjemme, og vise glede for det du får og har. Det tror jeg mange foreldre er opptatt av i møte med barna sine. Så skriver du at du egentlig kjenner på veldig mye takknemlighet, og at det da kan være frustrerende hvis hun ikke opplever det sånn. Kanskje har det vært litt vanskelig å vise det til henne på en måte hvor hun forstår det?

Jeg syntes det er flott at dere allerede har snakket mye om dette, og forsøker å finne måter å løse det på. Jeg tenker at moren din trolig har like lite lyst til å krangle med deg som du har med henne. Jeg vil anbefale deg å fortsette å forsøke å snakke med moren din om hva du kjenner på og hvordan du har det, og samtidig lytte til hva hun føler er viktig. Og ikke minst fortelle henne at du blir lei deg av å krangle, og håper å få det annerledes fremover. Da har jeg et godt håp om at dere gradvis vil finne ut av det :) Masse lykke til! Legger ved et par artikler hvor det står litt mer om det med krangling hjemme og hvordan en kan snakke med foreldre om hvordan en har det.

Håper dette var til hjelp!
Hilsen psykolog ved et familievernkontor