Moren min sliter med psykisk helse, hun bruker dette som unnskyldning

Hei

Jeg skjønner godt at du synes at det er vanskelig at du må ta så mye hensyn til moren din, spesielt når hun ber deg gå på rommet ditt fordi hun har det vanskelig. Det kunne jo også vært moren din som tok en pause eller gikk et annet sted.

Det er et stort ansvar å være foreldre, og det ansvaret har man også når det er krangling eller ting føles tøft. Selv om man kan være syk eller sliten, har man fortsatt ansvaret for å være den voksne i situasjonen.

Du spør om hva som skal til for å takle kranglene bedre uten å såre noen? Jeg tror ikke det er mulig å aldri såre noen- noen ganger kan vi si hva vi mener, og så blir den andre lei seg. Det betyr ikke at vi er slemme eller har gjort feil, men dette er vanlig mellom mennesker.

Du er ungdom og det er helt naturlig at humøret svinger og at du kan reagerer på ting. Det er viktig at du skal kunne si meninga di, du skal jo etter hvert bli en voksen som står på egne bein.

Et tips er at moren din og du kan snakke sammen på et tidspunkt dere ikke krangler. Du kan fortelle at du ønsker mindre krangling og konflikt. Da kan dere snakke om hvordan dere kan gjøre det fremover og hva som skjer når kranglinga kommer. Kanskje dere noen ganger merker at det bygger seg opp til krangling? Dere kan jo legge inn noen pauser fra hverandre hvis dere kjenner at det bygger seg opp.

Du kan også se om du klarer å legge merke til når du begynner å bli irritert, da kan det være fint å trekke seg litt unna. Du kan gå et annet sted, og du kan også gå en liten tur ut. Det kan hjelpe å få litt avstand. Du kan jo høre på noe musikk, skrive ned tankene dine eller gjøre noe annet du liker.

Moren din og du kan jo passe på å gjøre noen hyggelige ting sammen når dere ikke krangler. Alle de gode tingene man gjør sammen kan gi dere begge ekstra trygghet. Det trenger ikke å være noe stort- det kan være å se på en serie sammen eller lage noe mat dere liker.

Jeg skjønner at du bryr deg om moren din og at du ønsker at dere skal ha det fint. Det er bra. Men dine egne følelser er også viktig. Du er på vei fra å være barn og til at du skal bli voksen. Du skal kunne være deg selv hjemme, og da er det også naturlig at du har følelser og meninger.

Hvis du ønsker å snakke med noen om hvordan det er hjemme så er et tips at du snakker med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved alle skolene, og ved Helsestasjon for ungdom. Hvis det er vanskelig hjemme så kan du alltid chatte eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no