Jeg gruer meg VELDIG til jeg skal til pappa. Og jeg vet ikke hvorfor.

Jente, 13

Jeg liker ikke å være til pappa. Mamma og pappa har vært skilt i 6 år. Så jeg er vant til det. Men jeg liker meg best til mamma. Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg gruer jeg veldig til jeg skal til pappa. Meg jeg er så glad i han, og jeg er allerede til mamma 9 dager og pappa i 5 dager. Så jeg vil ikke at pappa skal bli lei seg hvis jeg vil være mer til mamma en nå. Nå er jeg jo allerede mer til mamma. Og jeg gruer meg VELDIG til jeg skal til pappa. Jeg skulle ønske at det var lettere å være til pappa. Det er kvelden som er vanskeligst. Når jeg legger meg så ligger jeg å gråter. Hvis jeg sover i pappa sin seng, så er det lett å sovne, men likevel vil jeg sove i min egen seng og at jeg klarer det uten å gråte meg til søvne. Jeg liker å skjelver og jeg har vondt i hjerte og magen. Og puten min er kjempebløt av tårer. Broren min bråker veldig i tillegg, når han spiller. Og han skrur ikke av når pappa sier det. Jeg går til familiekontoret. Det hjelper litt. Men ikke nok.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Dette høres ikke greit ut for deg. Du skriver at du bor hos begge foreldrene dine, men mest hos mamma. Du gruer deg når du skal til pappa, og det er vanskeligst om kvelden når du skal sove der. Da gråter du og har det vondt. Det høres ut som om du ikke helt forstår hvorfor det er så vanskelig for deg å være hos pappa og at du skulle ønske at det var lettere.

Du skriver at du er glad i pappa. Kanskje er du også redd for at han kan bli lei seg hvis du forteller hvordan du har det eller sier at du liker deg best hos mamma. Samtidig tror jeg at de fleste foreldre ønsker å høre sånne ting fordi de vil at barna skal ha det bra. Pappa trenger å få vite hvordan det er for deg hos ham om kvelden. Bare på den måten kan dere snakke om det og sammen finne en løsning på problemet.

Så er spørsmålet hvordan han kan få vite det. Kan du be de på familiekontoret om hjelp? Kanskje kan du få en time for deg selv først og så ha en time med pappa hvor du får hjelp til å snakke med ham? Kan mamma hjelpe deg? Kanskje hun også kan være med i samtalen på familiekontoret?

En annen mulighet er at du viser pappa det du har skrevet hit til ung.no og svaret mitt. Her forklarer du fint hvordan du har det og hvor fortvilet du er. Du kan også skrive et eget brev til ham.

Jeg vet ikke hva som er riktig løsning på ditt problem, men jeg vet at du ikke kan fortsette å ha det sånn! Kanskje trenger du i en periode å bo fast hos mamma og å være hos pappa for eksempel hver annen helg? Kanskje er det andre ting hjemme hos pappa som må forandres på for at du skal få det fint der. Dette må dere tørre å snakke sammen om på en eller annen måte.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

Besvart: 19.2.2020

Oppdatert: 19.2.2020