Når jeg er til pappa så savner jeg mamma. Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre!

Hei du!

Du forteller at du bor annenhver uke hos mamma og pappa. Når du er hos pappa så savner du mamma og når du er hos mamma så gruer du deg til å dra derfra. Samtidig er du sint på deg selv, og har tanker om at dette er noe du burde klare bedre!

I jobben min på familievernkontoret treffer jeg mange barn og ungdommer som har det som du! Det er veldig vanlig å streve med å bo på denne måten, du er ikke alene om dette.

Du forteller at du nå ikke vil treffe mamma når du er hos pappa fordi det blir så vondt å dra fra henne. Du strever med å sove i egen seng, du sover dårlig og kjenner seg stresset. Dette tyder på at noe bør gjøres før du får det enda vanskeligere.

Det er vanskelig å vite hva som gjør at du har det på denne måten. Kanskje passer det ikke for deg å bo delt? Noen barn som begynner å bli ungdommer trives bedre med å bo fast ett sted og være mindre hos den andre. Dette betyr ikke at man er mer glad i den ene enn den andre, bare at det er slitsomt og vanskelig å flytte så ofte. 

Mitt råd er at du snakke med foreldrene dine om hvordan du har det nå. Du kan vise dem det du har skrevet til ung.no og svaret mitt. Dere kan få god hjelp på familievernkontoret til å finne løsninger som passer for alle. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen for å få flere tips og råd.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)