Føler meg ikke velkommen hos pappa og stemor, vil ikke bo der mer.

Hei

Det høres ikke godt ut å ha det sånn som du forteller her. Det å føle seg velkommen og føle seg elsket hos foreldrene sine er noe alle barn og ungdommer trenger for å ha det trygt. Når du nå ikke føler det sånn hos pappa og stemoren din er det ikke rart du ikke får sove der, eller at du ikke vil være der.

Jeg kan på en måte forstå moren din når hun sier at vil prøve at du skal fortsette å bo hos pappa og. Jeg er enig i at det er viktig å ha kontakt med begge foreldrene sine når det er mulig. Men på den andre siden har foreldrene dine plikt til å lytte til det barna deres sier. Så de skal ta hensyn til dine ønsker før de bestemmer hvor du skal bo og hvor mye du skal bo hos hver. Det står i barneloven. Jeg syns ikke det er greit at de bare avviser ønskene dine og sier at du må bo 60/40.

Du skriver at dere har snakket om dette før men at pappa ikke hører. Det er veldig leit! Jeg skulle ønske han lyttet til deg. Tror du pappa vet nok om hvordan du har det inni deg og hva du opplever som vanskelig hjemme hos han? Det er viktig å forsøke å si det som det er, og å komme med konkrete eksempler på de tingene som gjør at du f.eks ikke føler deg velkommen, eller hva pappa gjør som er å bryte avtaler. Du trenger ikke tenke at du anklager eller klager ved å si ifra, bare fortell hvordan du opplever det ut ifra deg selv. Fortell gjerne om hvilke følelser du kan få, det kan ofte være viktig for foreldre å høre om. Jeg tipper du har kjent på både redsel, sinne, irritasjon, utrygghet, uro, og kanskje en hel haug andre følelser?

Jo mer pappa skjønner av det du tenker på og sånn du opplever det, jo større sjanse er det at han kan gjøre noe med det og faktisk vil forstå deg! 

Men - hvis du tenker at du allerede har snakket med pappa på denne måten så syns jeg at du heller bør snakke med moren din en gang til og si at akkurat nå VIL du IKKE bo hos pappa, og at det trenger du støtte for. Du kan be om å få bo 100 % hos moren din over en periode (f.eks 6 mnd), og se om det gjør ting litt bedre for deg. I den perioden kan du kanskje ha som mål å snakke ut mer med pappa så det fremover også kan bli greit å bo med han og stemor. 

Kanskje har dere allerede gjort det, men hvis ikke, så sjekk ut mulighetene for å få samtaler på et familievernkontor. De som jobber der er veldig gode på å snakke om samvær og familieproblemer med foreldre som er skilt, og barna deres. De kan snakke med deg og mamma alene først og så kan pappa inviteres til en samtale om du ønsker.

Et annet tips er at du viser mamma (og pappa?) en fin nettside som heter foreldrehverdag.no. Der kan de lese om hvordan man kan gå frem når det blir vanskeligheter i forhold til hvor og hvor mye barna skal bo hos hver forelder. Vis gjerne også svaret mitt her til deg, så kan dere snakke ut ifra det! 

Jeg håper dette ga deg litt tips og inspirasjon. Det er fint at du setter grenser for deg selv og sier ifra når du ikke har det bra med den samværsituasjonen som er. Jeg håper foreldrene dine vil høre mer på deg fremover og at du finner en måte å bo hos dem på som funker for DEG. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten