Vanskelig å snakke med pappa, jente 20 år

Jente, 20

Hei Jeg føler at jeg trenger litt råd og hjelp. Det er altså min pappa, jeg føler at han ikke bryr seg om meg, det er så vidt jeg klarer å prate med han på tlf for det blir sånn pinlig stemning da. Han har ikke deltatt så mye i oppveksten min, han forlot da jeg var født og så meg ikke før jeg var 6 måneder gammel. Da jeg senere blei veldig syk og fikk epilepsi da jeg var 8 måneder, var han der, men så forlot han igjen da jeg var 3 år gammel, og han og mamma blei skilt. Når det heletiden har vært noe seriøst som skolegang eller mer så har han så vidt deltatt, så det er mamma som tok 100% av jobben som å oppdra meg, mens pappa levde med damene han har hatt i livet sitt. Han er gift nå med andre kona si, jeg liker henne ikke og føler at hun er med på ta han ifra meg. Jeg veit jeg er 20 år og voksen, men likevel jeg er hans datter. Og blodet er tykkere en vann som de sier. Han bryr seg bare om hennes familie og ikke meg. Jeg blir lei meg, såra og frustrert at jeg må gråte mange ganger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Du forteller at det er vanskelig å snakke med faren din. Dere har ikke alltid vært sammen, han har ikke fulgt deg opp i oppveksten på samme måte som moren din har. Jeg tenker at det allikevel er fint at dere klarer å holde kontakten, for han er jo faren din.

Han har vært fraværende, og kanskje dere begge har mange tanker og følelser knyttet til det? Jeg kan forstå at du blir såra og lei deg, du har kanskje vært det da du var mindre også. Hva tror du han tenker? Kan han kanskje ha litt dårlig samvittighet og synes at det er litt vanskelig han også.

Har dere snakket om far-datter forholdet deres noen gang? Du kan jo spørre ham hva han tenker framover, hvordan han ønsker kontakt med deg. Kanskje hadde det vært lettere å møtes, og gjøre noe sammen. Det er mange som synes at det å snakke sammen kan være litt vanskelig.

Du kan jo fortelle ham at du setter pris på kontakt med ham, men at det noen ganger er vanskelig.

Så kan jeg anbefale deg å tenke at moren din er den viktigste personen for deg, som du beskriver var hun der 100%. Det er jo bra. Faren din har vært litt av og på, og han er heldig som har en tålmodig datter. Du kan se om du klarer å legge litt mindre i samtalene med ham, og på en måte beskytte deg selv litt.

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 27.2.2020

Oppdatert: 27.2.2020