Faren min vil ikke møte meg, men gir meg dyre ting. Jente 15 år
Jente, 15
Hei! Mamma og pappa er skilt. Pappa har fått ny kone, noe som gjør henne til stemoren min. Jeg vet hun ikke liker meg, noe hele familien min vet. Hun liker ikke at jeg kommer til pappa og hun liker egentlig ingenting med meg eller mamma. Hun gjør det forholdet jeg har med pappa dårligere. Jeg spør om å se han, han sier nei, han får dårlig samvittighet og gir meg penger for å føle meg bedre. Jeg har aldri bodd med pappa, bare mamma. Jeg vil ha en pappa som er til stede. Alle vennene mine sier jeg er så heldig som får så fine og dyre ting, men det er fordi jeg aldri ser pappa. Jeg synes det er vanskelig å se alle vennene mine ha så godt forhold til sine fedre ettersom jeg aldri har hatt det. Jeg er vant til å ha det sånn som dette, men jeg tenker stadigere på det å ikke ha en pappa som faktisk er til stede. Det tærer litt på psyken min og det begynner å bli slitsomt.
Svar
Hei jente 15 år
Det er leit å høre at faren din ikke er tilstede i livet ditt. Han er heldig som har en datter som forsøker å tilpasse seg og som spør om å møtes. Det er foreldre som har ansvar for å tilpasse seg barna, og for å gjøre det fint å møtes. Faren din følger ikke opp ansvaret sitt, og det er leit. Jeg tenker at dere begge to taper på at situasjonen er som den er nå.
Jeg er enig med deg i at dyre gaver er mindre viktig enn det å ha en far man kan være sammen med. Samtidig er jo gaver en måte han kan vise at han bryr seg, og det er jo kanskje bedre enn ingenting.
Jeg lurer på hva som skjer med faren din når han takker nei til å møte deg. Jeg kan tenke meg at det handler om andre ting i livet hans. Hvordan var hans oppvekst? Hadde han en far han var nær? Hva tenker han om å være far, er han usikker? Hvorfor hører han på andre, som den nye kona. Det kan være flere ting i livet til faren din som gjør at han prioriterer som han gjør.
Uansett er han voksen og han har ansvar for relasjonene han har til andre, og han har et spesielt ansvar i forhold til deg fordi du er barnet hans. Jeg tenker at du derfor bør fortelle ham hvordan det er for deg, og på den måten også gi ham en mulighet til å tenke seg om. Du kan skrive som du gjør til oss at du savner en far du kan gjøre ting med, og at du skulle ønske at dere hadde vært mer sammen. Du kan skrive at du tenker mye på hvorfor det er som det er nå. Du kan også fortelle ham at det går ut over hvordan du har det, jeg tenker at det er viktig at han vet det. Du bestemmer selvfølgelig selv innholdet i en sånn tekst. Men jeg anbefaler deg å si noe til ham om hva du tenker på, kanskje han kan våkne opp litt. Du kan sende det i et brev, eller på sms.
Hvis du ønsker det så kan du snakke med noen om dette og hvordan du har det. Vi mennesker blir påvirket av det som skjer rundt oss, og det er ikke rart om du også merker dette på psyken din. Du kan snakke med helsesykepleier eller ta kontakt med en annen hjelpetjeneste. Det er helt normalt og sunt å reagere.
Skriv gjerne til oss igjen!
<3
Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no
Besvart: 20.1.2021
Oppdatert: 20.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

