Jeg har fått vite at jeg har ukjent far, hva skal jeg gjøre?

Hei jente 15 år.

Det må ha vært en stor overraskelse at det du har trodd frem til 7.klasse viste seg ikke å stemme. Plutselig følte du kanskje at du ikke visste hvem du var eller at identiteten din måtte bli helt ny.

Det å oppleve dette i en alder hvor de fleste ungdommer allerede bruker mye tid på å finne ut hvem de er og hvem de har lyst til å være, kan bli dobbelt så krevende og forvirrende. Jeg er sikker på at noe av den manglende konsentrasjonen din på skolen kommer fordi du stiller mange spørsmål som du ikke har mulighet til å finne svaret på alene.

Spørsmålene kan til slutt bli så mange at tankene svinger frem og tilbake hele tiden og skaper ukonsentrasjonen. Kanskje lurer du på hvem den biologiske faren din er, er du lik ham, når møtte moren din ham, hvor bor han, har du halvsøsken osv osv?

Det kan hende dette er spørsmål som også moren din stiller til seg selv? Det er viktig at du får snakket nøye med henne, slik at du kan få svar på noen av de tingene du tenker på.  

Du skriver at moren din også har trodd at faren din er biologisk far, så hva var grunnen til at du tok DNA-testen? Du trenger ikke skrive noe om det, men det forteller meg at noe har skjedd da du gikk i 7.klasse som gjorde at mor eller far har fått behov for å finne et svar på noe de har lurt på.

Også for faren din har nok dette vært overraskende. Det må være mye moren og faren din kan trenge å snakke sammen om, og det er samtaler som de voksne skal ta uten at du er tilstede. Kanskje har de snakket mer med hverandre enn det de har fortalt til deg.

Hvis det er slik, er det viktig at de blir enige om hva du skal involveres i.  Det er du som er hovedpersonen her, og du må derfor få svar på alle  spørsmålene som bare mor eller far kan svare på.

Samtidig er det viktig å tenke på at du uansett er deg selv. Du har blitt den du er gjennom å vokse og utvikle deg, og gjennom den måten moren og faren din har passet på deg og oppdratt deg. Du er også deg selv gjennom de vennene dine du har hatt og har, og gjennom de lærerne du har blitt kjent med. Du er rett og slett deg selv, selv om du ikke akkurat nå vet hvem din biologiske far er.

Så fint at du har snakket med læreren din om dette. Det er sikkert ikke til bry for læreren, men du kan jo spørre om dere sammen kan ta kontakt med helsesykepleier eller en annen på skolen som du stoler på. 

Dersom du føler at du trenger støtte til å snakke med moren og faren din, så kan helsesykepleier eller lærer hjelpe deg med det.

Det er moren din som kan svare på om du kan få vite hvem din biologiske far er. Det er ingen andre enn henne som kjenner til hvordan du ble unnfanget. Dersom hun ikke har sagt til noen hva som skjedde, så vet vel heller ikke din biologiske far at han har en datter.

Dette kan gjøre det litt mer vanskelig å finne ut hvem han er. Men dersom moren din kan tenke seg at dere finner ut av det, så må hun gå tilbake i tid og tenke på hva som skjedde den gangen du ble til. Om hun vil gi deg et navn på hvem faren din er, vet vi ikke før du har spurt henne. 

Jeg skjønner godt at du er ukonsentrert for tiden. Jeg håper at du gjennom samtaler med læreren din, kanskje med helsesykepleier, og med moren og faren din, etter hvert kan få svar på alt det du lurer på.

Viktigst av alt er å tenke på at du fortsatt er deg selv. Det at du ikke vet hvem som er faren din har ikke forandret på det!

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.