Søsteren min sier stygge ting til meg og jeg får straff hjemme. Plis svar

Jente, 13

Jeg har det ikke bra hjemme. Søskene mine trakaserer meg hver dag. feks, En dag når jeg endeligt hadde god nokk selvtilit til og gå uten sminke sko jeg på butikken med lilesøsteren min, og hun sier "Skal du sminke deg før vi går?" jeg svarer ja, hadde tenkt til det. Og hun sier tilbakke "Bra fordi jeg vil ikke at folk skal tro jeg har en stygg søster.... Etter det har jeg ikke hatt mot nokk til og gå uten sminke igjen. Hun sier og noe om alle klærne jeg gpår med, som feks: "skal du virkeligt gå son" "Du så skikkeligt stygg ut i dag" "Hvorfor har du venner egentligt" "Hvorfor liker folk deg egentligt, du er så stygg" Jeg klarer ikke mer. Jeg lever med dette hver dag, I tilegg til moren min som gir meg straff for hver minste ting jeg gjør. Jeg er altid den som får mest straff. Jeg sier det til dem og, at jeg ikke trbis i denne familien, lilesøsteren min trakkaserer meg, at jeg føller de forskjells behandler, at jeg vurderer selvmord. Men ingen bryr seg. plis svar fort, jeg vil vekk.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 13 år!

Dette høres absolutt ikke okei ut i det hele tatt. Det at søsteren din snakker slik til deg er veldig uheldig. Jeg ser at du er 13 og at hun er yngre - hun er altså et ganske ungt barn og vet kanskje ikke konsekvensen av det hun sier. Hun er kanskje såpass liten at hun ikke forstår at dette er veldig tungt og vanskelig for deg. Dette gjør det ikke mer greit at hun snakker sånn - men det er kanskje en forklaring. Mange som f.eks mobber andre når de går på barne- og ungdomsskole vil angre på dette senere når de forstår konsekvenser på en annen måte enn som yngre/liten.

Det jeg tenker er mest uheldig og alvorlig er dersom moren din straffer deg. Du skriver ikke noe om hvilken type "straff" det er snakk om. Det er selvsagt både lov og nødvendig at foreldre setter grenser for sine barn. Men det er f.eks ikke lov til å bruke psykisk eller fysisk vold, trusler o.l. Så alvorlighetsgraden av dette kommer an på hva det er som skjer når du sier "straff".

Jeg tenker at du trenger å snakke med noen utenfor familien. Det kan være andre trygge voksne som kan gi deg støtte og råd. Du kan velge selv om du for eksempel kan snakke med en lærer du stoler på eller vil gå til helsesykepleier på skolen. Det er også mulig å gå til helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Velg det som passer best for deg. Det er viktig at du ikke står alene om dette. Det er også mulig å ringe til noen som kan hjelpe deg. Dersom det skjer alvorlige hendelser hjemme hos eg kan du ringe Alarmtelefon for barn og unge tlf 116 111. Du kan også ta kontakt med Kors på halsen eller SOSchat.

Det er veldig viktig at du ikke følger tanken om å ta ditt eget liv. Du skal IKKE behøve å ha det så vondt som du har det nå. Og det er ikke greit at du ikke har det bra hjemme. Det er også viktig at du vet at det kommer til å bli bedre - du vil ikke alltid ha det slik som du har det nå. Det er ikke sant at ingen bryr seg dersom du hadde tatt livet ditt - det kan føles slik når alt er mørkt og tungt men det er ikke sant. Be om hjelp! Snakk med noen om hvordan du har det!

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 12.3.2020

Oppdatert: 12.3.2020