Jeg har det ikke bra hjemme men later som ingenting til barnevernet

Hei, jente på 13 år!

Så vondt å høre at du har det sånn. Det at du valgte å skrive det som at det var venninnen din (men egentlig deg) sier meg noe om at du kanskje trengte å ha det litt på avstand - at du skulle ønske at det ikkje gjaldt deg. Det forstår jeg veldig godt, det høres ikke noe okei ut i det hele tatt. Fint at du tar kontakt med oss! Det er klart at dette er "big nok deal" til å få svar. Det er faktisk en veldig big deal og det er flott at du skrev til oss. 

Det jeg tenker umiddelbart er at du står alene med altfor mye. Det høres ikke ut som om din mor har det bra. Dersom hun truer med å ta sitt liv har hun det ikke godt psykisk. Kanskje er det derfor barnevernet er inne i bildet. Jeg skjønner at du kanskje gruer deg for å si fra til barnevernet om hvordan det egentlig står til hjemme. Kanskje er du redd for konsekvensene? Det er jo som regel slik at vi har "doble"/flere følelser for våre foreldre selv om de ikke fungerer som de skal. Kanskje er du redd for hva konsekvensene skal bli hjemme dersom barnevernet får høre hvordan det står til. Kanskje er du redd for hva som skal skje med din mor og kanskje eventuelle søsken dersom søsken er involvert. Jeg forstår at du gruer deg men husk at barnevernet er der for å verne barna - altså å hjelpe barna. De kan også hjelpe barna gjennom å hjelpe foreldrene. De hjelper med veiledning og de hjelper med ulike tiltak utifra hvilken situasjon det er snakk om.

Jeg råder deg på det sterkeste å fortelle til kontakten din i barnevernet om hvordan det egentlig står til hjemme. De kan ikke lese tanker eller forstå hva som skjer hjemme når de ikke er der dersom ingen forteller. 

Trenger du å snakke med noen voksne som har tid til å lytte og støtte deg så kan du snakke med Kors på halsen - enten chat, mail eller tlf. Du kan være anonym og bare be om råd. Det er lurt å få snakket med noen om hva man skal gjøre når man ikke har det bra. Det er egentlig foreldre sin oppgave å passe på at barna deres har det bra - men når foreldre har det veldig dårlig selv så kan de av og til ikke klare å passe på at barna har det bra. Kanskje er det slik hjemme hos deg akkurat nå og da trenger du andre trygge voksne som du kan snakke med.

Jeg vet ikke om du har noen andre i familien eller andre voksne du stoler på. Kanskje besteforeldre, tante/onkel eventuelt en nabo eller foreldre til en venn/venninne. Kanskje er det noen som du kan snakke med/være hos litt for å få hjelp i en vanskelig tid. Dersom du har en sånn person er det lurt om du gir beskjed om hvordan du har det til denne. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Dersom du trenger det vil du kunne få henvisning videre til BUP/psykolog. Der jobber det personer som er vant til å snakke med barn og unge som har det tungt. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du snart får det bedre. Du fortjener å ha det bra og trygt. Jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen psykologen