Krangler mye med mamma, lurer på burde flytte ut

Hei

Jeg skjønner godt at du blir sliten og lei av at du og mamma ikke klarer å kommunisere så godt. Du beskriver et mønster som er veldig vanlig i ungdomstiden: Du føler deg misforstått og ikke hørt på av mamma og da er det lett å bli sur, kanskje trekke seg litt unna og bare svare kort. Eller ikke ville si ting i det hele tatt (som det med at du er forelska i mammas venninnes sønn). Da oppfatter mamma deg muligens som frekk og ufin. Hun blir sur på deg og så er krangelen er i gang og det ender opp med at du blir bare lei deg. Det er vanlig at følelser blir veldig sterke når man kommer i puberteten. Hendelser som egentlig ikke er så farlig når man tenker over det etterpå, føles store og uhåndterlige der og da. Man kan bli overrasket over hvor sterkt man reagerer (f.eks at man gråter lett, eller blir rasende inni seg uten å skjønne for hva). Kjenner du deg igjen i dette? Det er i så fall helt normalt og en naturlig del av utviklingen i ungdomshjernens følelsesenter. 

Uansett om det er normalt med krangler mellom ungdom og foreldre så er det jo slitsomt. Når det blir for mye krangling vil man jo bare bort fra det så jeg forstår at du vil flytte. Men ettersom du er under 18 år er det ikke bare enkelt å gjøre det.  

Her kan du lese litt om hvilke muligheter du evt har for å flytte ut når du er under 18 år:

Det er mulig å flytte ut for deg dersom du, mamma og pappa blir enige om det er til det beste - og at du har et trygt sted å flytte til. Grunnen til at de må være enige er at de har foreldreansvar for deg. Foreldrene dine har plikt og rett til å bestemme over deg og tar avgjørelser på vegne av deg, helt frem til du er 18 år og myndig. Dette står det mer om i barneloven hvis du vil lese.

Så, hvis det er gode avtaler mellom deg og foreldrene dine og du flytter til et sted der du er trygg og ivaretatt, kan det gå. Har du tenkt noe på hvor du kunne ønske deg å flytte? Noen ungdommer bor f.eks i perioder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig i familien. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg i en liten periode? Kjenner du noen trygge voksne som det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du foreldrene dine ville si til det?

Her kan du lese litt om hva du kan gjøre for å bedre kommunikasjonen hjemme:

Jeg er enig med deg i at det er lurt å tenke: "her må noe endres" dersom det er mye krangling. Men endring betyr ikke nødvendigvis flytting. Kanskje betyr det heller at man finner andre måter å snakke sammen på?

Jeg syns du skal forsøke å si ifra til mamma (og evt pappa?) at du syns det er for mye krangling hjemme. Du må forsøke å si noe om det samtidig som du viser dem at du også vil ta ansvar for at kommunikasjonen skal bli bedre. Du kan for eksempel si til dine foreldre:

“Jeg vet at vi krangler mye og at jeg ofte kan virke sur. Men grunnen til at jeg blir sur er at jeg ikke føler dere lytter ordentlig til det jeg har å si. Jeg mener egentlig ikke å bli så sur men det er vanskelig å styre seg."

"Jeg ønsker at dere viser meg at dere har hørt på meg, selv om dere er uenige eller vil gi meg råd. Jeg skal også være flinkere til å først høre hva dere sier, før jeg svarer dere eller blir sur."

Du må selvfølgelig si de ordene som passer for deg men jeg håper du forstår poenget. Fortell dem hvordan du tenker og føler, at du vil ha en endring, og ta din del av ansvaret! Jeg tror de fleste foreldre blir glade for å høre at ungdommen deres vil gjøre en innsats for å ha det bra med dem og ønsker en god dialog.

Hvis du får til bedre kommunikasjon med foreldrene dine blir kanskje behovet for å flytte ut ikke blir så stort?

Men når det er sagt; blir det ikke bedre så må du be om hjelp utenfra. Du kan da ta kontakt med et familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter som er vant til å snakke med ungdomsforeldre og ungdommer om konflikter hjemme. Det kan være nyttig å ha en annen nøytral part med i samtalen for å få en ro og for å få inn flere perspektiver. Det trenger ikke være så alvorlig før man ber om hjelp fra et familievernkontor. Det er mer som forebygging før ting går skikkelig galt. Man kan lære mye av det til senere og:)

Jeg håper dette var til hjelp og at det ga svarene du trengte. Du kan også vise denne siden til foreldrene dine: foreldrehverdag.no. Den har mange gode tips og råd til de voksne om hvordan man kan snakke godt med ungdommen sin. For dette ansvaret er både deres, og ditt!

Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten