Mamma er sur og frekk. Hva kan jeg gjøre med dette?

Hei jente 16 år.

Det høres ikke ut som om verken du eller mamma har det så bra for tiden. Samtidig er det ikke så lett å forandre andre folk. Egentlig er det nesten umulig. 

Jeg skriver det på denne måten fordi du lurer på hva du kan gjøre med at mamma er sur og frekk. Det kan være mange grunner til at mamma oppleves sånn. Det jeg tenker mest på nå, er hvordan du kan få det bedre hjemme.

Har du snakket med pappa om hvordan du har det? Det kan hende han har noen forklaringer på hva som skjer? Jeg tror ikke det er så lurt å konfrontere mamma med at hun er sur og frekk, for det er ingen som liker å bli kalt det.  Og det er lett å komme i forsvar eller kanskje til og med si det samme tilbake til deg! Da får man en krangel som ikke løser noe.

Hvis du og pappa kan bli enige om at dere vil snakke med mamma om hvordan dere alle skal få det triveligere hjemme, så kan dere i alle fall prøve å få til en rolig prat. Dere må ikke starte praten med å si at mamma alltid er sur og frekk. Da vil mamma bare få lyst til å forsvare seg. Det er bedre å først si noe man vil forandre ved seg selv. Når mamma hører at alle vil gjøre sitt beste og prøve å forandre noe, så er det lettere å få til et samarbeide om å få det hyggeligere hjemme. 

Jeg er nesten sikker på at mamma også gjerne skulle slippe å ha så mye av den sure følelsen. Hvis dere får tatt en rolig prat, så kan hun også fortelle hva hun tenker for tiden? Det er viktig at du tør å si til henne at du ikke føler at hun lytter til deg.

Å være 16 år kan være krevende både for ungdommer og foreldre. Du forandrer deg og utvikler deg hele tiden, og har helt sikkert sterke følelser som kan være både fine og forvirrende. Det kan oppleves som en stor overgang for mamma også.

Har du noen venner du kan snakke med om dette? Kanskje dere finner ut at det er flere som har den samme følelsen når det gjelder foreldrene?

Jeg har lagt ved tre artikler til deg, både om det å krangle og det å snakke sammen. Les disse hvis du vil, kanskje du kan finne noen råd du kan bruke.

Hvis du tenker at det er håpløst eller ikke noe vits å snakke med mamma om dette, så foreslår jeg at du prøver å ta en pause fra surheten hennes så ofte du kan. Det kan du gjøre ved å høre på musikk eller være på rommet hvis du har eget rom.

I denne tiden hvor vi må være mye hjemme, er det viktig å legge inn noen pauser fra hverandre, slik at vi ikke hele tiden må gå å tenke på hvilke følelser de andre har akkurat nå. 

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten.