Føles som at pappa ikke liker meg. Jente 14

Hei!

Så leit å høre at du føler du ikke får noe god kontakt med faren din om dagen. Du skriver at ting har endret seg det siste året. Kan det være at faren din har mye å tenke på (det kan handle om f.eks jobb,økonomi, stress, parforhold, eller det å være ungdomsforelder) og at han derfor ikke klarer å være tilstede for deg slik du trenger? Det er typisk å bli sur og fraværende hjemme i sitt trygge hus der man kan slappe av, når man har mye å tenke på som voksen.

En annen grunn kan jo være at pappa opplever at du har forandret deg (ungdommer tar jo gjerne litt mer avstand fra, og blir lettere irriterte på foreldre i puberteten) og at han tolker det som at du er uinteressert eller frekk. Og så har det fått han til å kjefte mer og bli mindre engasjert i deg.

Men selv om dette kanskje kan være noen forklaringer så er det jo ikke greit at det fortsetter. For jeg vil tro at dette gjør deg både sint og lei deg? Alle barn - små og store - trenger at foreldrene ser dem og bryr seg. Så selv om målet ikke er å bli bestevenner så er det jo viktig å fortsette å ha en trygg og god relasjon, og å føle at man kan få støtte og ros når man trenger det. Dere bør klare å ha det greit sammen og det er først og fremst pappa sitt ansvar, han er den voksne i relasjonen.

Det du kan gjøre er å tørre å si ifra til pappa at du savner det forholdet dere hadde før.

Her har jeg noen tips til hvordan du kan gå frem:

• Først av alt - er det best å finne et tidspunkt der dere har litt god tid, er venner, og dere ikke krangler fra før. Da er det lettere å høre hva hverandre sier.
• Si til pappa at du vil at dere skal snakke litt sammen om hvordan dere har det hjemme. Si at du har gruet deg litt til å si dette, og at du derfor vil at han skal høre på deg uten å avbryte og uten å bli sint. Da hjelper du han til å bli en god lytter.
• Forsøk å komme med konkrete eksempler på situasjoner der du føler at pappa ikke liker deg. For eksempel at du opplever at han ikke hører på deg eller at han sier at han er skuffet over deg uten at du skjønner hvorfor. Eller at hvis du har fortalt om noe bra (kom med konkret eksempel på hva) så reagerte han ikke. Snakk mest om hvordan du opplever dette og hvordan det føles for deg.
• Forsøk å si mest mulig uten å klage på pappa, da er det størst sjanse for at han hører ordentlig etter uten å kjefte tilbake. 
• Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å snu litt på det hele. Ikke være så fokusert på problemet men heller på hva du tror kan være løsningen for at dere skal få et bedre forhold.
• Så derfor: si til pappa hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det. Tenk etter hvordan det var før og hva du likte ved det. Hva savner du? Hva skulle du ønske at pappa sa/gjorde istedenfor det han gjør nå? Det er det du burde fortelle.
• Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med pappa som dere ville hatt glede av. Foreslå det for pappa. Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold. Man prater ofte bedre sammen når man gjør noe, fremfor om man bare "går rundt hverandre" hjemme i huset eller sitte på hvert sitt rom.
• Det kan jo være interessant for deg å høre hva pappa sier også, kanskje kan du be han forklare litt om hvordan han tenker om forholdet deres om dagen? For antageligvis opplever han det annerledes enn deg.
• Vær innstilt på at også du kan gjøre endringer dersom pappa har forslag.

Jeg håper dette kan gjøre at det blir litt lettere for deg hjemme sammen med pappa og at hvis du sier i fra så blir han bedre på å vise deg at han bryr seg. Det hjelper nok for han å høre at du ønsker mer kontakt og initiativ fra han, det kan rett og slett hende han blir letta og glad for å høre det?

Jeg har funnet frem noen artikler til deg som handler om hvordan man kan starte en samtale med foreldrene sine når kommunikasjonen har gått litt i lås. Hvis du leser dem før du prater med faren din så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no