Lei av å flytte mellom mamma og pappa

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du er lei av situasjonen du er i. Og jeg tror du har rett i analysen din om at du krangler mest med mamma fordi det er hos henne du bor mest. Det er jo veldig vanlig at foreldre og ungdommer krangler når de bor under samme tak. Og jo mer man er sammen, jo tryggere er man på hverandre og jo mer krangler man. 

Samtidig forstår jeg veldig godt at du er lei av dette. Ingen liker å krangle. Jeg skjønner at du også er lei av å veksle mellom to hjem, bo i koffert og i tillegg ikke få forståelse for at dette er slitsomt for deg.

Jeg lurer på om det ville hjelpe bare det at mamma sa noe sånt som: "jeg skjønner at det er slitsomt for deg å flytte mellom meg og pappa". Jeg har nok ikke forstått hvordan det er å være deg for tiden. Er det noe jeg kan gjøre for at det skal bli lettere for deg å flytte mellom oss?". Ved å si noe slikt hadde mamma vist at hun ser deg, og ser at små ting (som det å kjøpe ny hjelm) egentlig betyr mye, fordi det handler om en stor ting - nemlig det å bli sett for behovene sine og få støtte på at det ikke alltid er så lett å flytte mellom to hjem.

Du skriver at du kunne tenke deg å bo litt mer hos pappa. Nå vet jeg ikke om dette er praktisk mulig med tanke på skole og sånt, men hvis du virkelig kunne tenke deg å prøve det og pappa har mulighet til å f.eks kjøre deg til skolen, så har du absolutt rett til det og lov til det. 

Foreldrene dine har plikt til å høre på det du har å si når det gjelder hvor mye du skal bo hos dem hver. Når du er 13 år teller meningene dine mye. Dette står det om i barneloven. En samværsavtale (skriftlig avtale om hvor mye du skal bo hos hver forelder) er ikke fastlåst og den kan forhandles på nytt ettersom dine ønsker forandrer seg.

Jeg tenker det kan være nyttig at du på nytt forsøker å snakke med mamma og/eller pappa om det du tenker på.

• Snakk sammen når dere er venner og ikke krangler fra før. Pass på at det er litt god tid og at det er rolig rundt dere når dere skal prate.
• Si mest mulig om følelsene dine (du er sliten av å bo i koffert, du savner støtte og forståelse, du blir lei deg av all kranglingen) uten å klage på mamma.
• Forsøk å finne ut hva du tror kunne løse problemet. Hvis du på alvor kunne tenke deg å bo mer hos pappa så forklar for henne og pappa at det ikke er fordi du ikke liker/er glad i mamma lenger men fordi du trenger et avbrekk og en endring.
• Et forslag er jo også at du er mest hos pappa nå i denne sommerferien og så vurderer hva du skal gjøre med hverdagen din litt senere ut på sommeren?
• Jeg syns også du skal si at det med hjelmen er et slags symbol på at du ikke får forståelse og at sånne små ting er mer viktig for deg enn kanskje foreldrene dine skjønner. Men du må si det til dem for de skjønner det nok ikke av seg selv! 

Hvis det blir for vanskelig å snakke med foreldrene dine alene så kan du be om hjelp av en fagperson, en som kan hjelpe deg å si det du vil si og som er vant til å snakke med ungdommer. Da kan du i så fall ringe til et Familievernkontor. Der jobber det familieterapeuter/psykologer som hjelper familier å snakke sammen når det har blitt problemer etter en skilsmisse. Det er gratis å få hjelp der. Du kan ta en samtale der alene først, for å finne ut av hvordan du kan gå frem. Etter hvert kan foreldrene dine inviteres med til samtale hvis du vil. 

Du kan evt også vise foreldrene dine denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der finner de mange fine tips til hvordan man tar best mulig vare på barn som lever med to hjem. 

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill slik at du får snakket med foreldrene dine om det du trenger. Under her har jeg funnet frem noen artikler jeg tror du vil like. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Lykke til, håper du får det bedre snart<3

Vennlig hilsen familieterapeuten