Vil slutte å satse på idretten min. Hvordan fortelle dette til foreldre?

Hei

Det er forståelig at du syns det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om at du vil slutte på hoved-idretten din! Du skriver at de har støttet deg masse, både med penger og på andre måter. Og ikke bare det. Hele samfunnet rundt idretten heier på deg og forventer at du skal fortsette. Jeg tipper du er veldig god i idretten din og at mange har glede av å følge deg. Da er det ikke rart at dette er en vanskelig avgjørelse. Kanskje føler du at du skuffer mange mennesker? Det er aldri gøy å skuffe noen, det kan føles vondt og man kan få dårlig samvittighet. 

Men du har grublet lenge. I flere måneder, skriver du. Da høres det ut som du er sikker på at dette er en riktig avgjørelse for deg. Og det er det som er det viktigste. Det er du som vet hva som er riktig for deg og det er bare du som lever ditt liv. Å drive med en idrett skal være indre motivert. Det betyr at du driver med idretten - ikke for å gjøre andre glade, ikke for belønning, men fordi idretten er gøy i seg selv, for deg. Nå virker du ikke å være indre motivert lenger, og hvis du er helt sikker på at denne motivasjonen ikke kommer tilbake, så er det riktig av deg å slutte. Jeg vil tro at foreldrene dine ønsker at du skal ha det bra med deg selv og at det er aller viktigst for dem.

Men kanskje må du likevel godta at de først vil reagere med å blir skuffa og  lei seg. Det er naturlige reaksjoner hos både dem og samfunnet rundt idretten din. De mister en viktig person! Selv om det er vanskelig å se og kanskje føle at det er din skyld at andre får vonde følelser, er det ikke farlig. Det er naturlige reaksjoner. Det at de blir skuffa og lei seg, det betyr jo egentlig bare at de har stor glede av å følge deg opp i idretten og at de har hatt mye gøy med deg der. Kan du tenke på deres reaksjon som en måte å vise deg på at de bryr seg om deg og det du har fått til? Hvis du tenker slik om det, er det kanskje lettere å si ifra til de rundt. 

Tenk etter hvem det ville være lettest å si ifra til først. Treneren din? Foreldrene dine? Eller andre rundt deg som er involvert i idretten? Start med de/den du tror det vil bli lettest å snakke med. Da får du "øvd" deg litt, og så kan du ta det med de andre etterhvert. Når du skal si ifra - så snakk ut ifra deg selv. Forsøk å si noe om hvorfor motivasjonen ikke er der lenger. Hvilke følelser kjenner du på? Er du lei eller umotivert, har du mistet troa på deg selv, eller er du mer nysgjerrig på andre ting, som side-idretten din? Har du endret deg i det siste, og isåfall på hvilken måte? Jo mer du kan si om hvordan du har kommet frem til denne avgjørelsen, jo lettere vil det være for de rundt å forstå og godta det.

Vis også forståelse tilbake. Si at du vet de rundt deg vil bli skuffa, og at det er du lei deg for. Fortell har vært redd for å skuffe de rundt. Si at du har kjent på dårlig samvittighet som følge av all støtten du til nå har fått. Fortell at du har satt stor pris på det. Da kommer du dem litt i forkjøpet, og ved å vise forståelse for andres følelser blir man ofte også møtt med mer forståelse.

Jeg håper og tror at det vil bli lettere å fortelle dette enn du har sett for deg. Det er vanskelig å fortelle om avgjørelser som potensielt kan skuffe andre. Men det er ofte oppi hodene våre at vi lager stort drama ut av slike situasjoner. Vi ser gjerne for oss det verst tenkelige scenarioet. Og så kan det hende det går mye bedre enn man hadde trodd. Det finnes jo mange forskjellige idretter å drive med. Du ønsker å bruke mer tid på side-idretten din. Det betyr at du vil fortsette å være en aktiv ungdom. Og alt det du kan og har lært fra din nåværende idrett vil du helt sikkert få bruk for videre i side-idretten din, og i livet generelt. Så det er ikke bortkasta, det du til nå har gjort. Jeg heier på de som tør å kjenne etter hva de vil, velge bort ting og velge ting på nytt. Det er gode erfaringer å ta med seg. Lignende valg vil du nok stå ovenfor mange flere ganger i løpet av livet ditt. Kun ved å prøve ting erfarer vi hva vi vil og ikke vil. Hva vi er gode til og ikke. Hva vi liker og ikke liker. 

Jeg har lagt ved noen gode artikler under, som gir deg enda flere tips til hvordan du kan forberede deg på å snakke med foreldrene dine og de andre i samfunnet rundt idretten om valget du nå har tatt. Les dem før du tar praten!

Lykke til! Jeg håper du får forståelse og støtte i det vanskelige valget du nå har tatt og at du fortsetter å drive med ting som gir deg indre motivasjon og egen glede. 

Vennlig hilsen familieterapeuten