Ønsker å gå over fra lagidrett til individuell, tips i den forbindelse:

Hei gutt 19 år.

Så flott at du er glad i idrettene dine og liker å holde på med det. Men jeg forstår din bekymring for hva forandringene fra å trene på et lag til trene individuelt kan medføre. Og om du bekymrer deg for reaksjonen til dine trenere og medspillere på fotballaget, forstår jeg at du kvir deg for å fortelle dem om hva du vurderer å gjøre. 

Det som uansett er sikkert er at det alltid vil skje forandringer og overganger i livet. Ingenting varer evig og på ett eller annet tidspunkt måtte du uansett ta en bestemmelse for hva du ønsker å satse på for tiden.

Slike bestemmelser vil du måtte ta flere ganger i løpet av livet. Og andre rundt deg kan både bli lei seg, skuffet og uenig i valget ditt, og kanskje er det en god ting? Tenk om de ikke brydde seg om du var med eller ikke?

Husk også at slike føleser hos andre går over, de vil som regel sammen med deg forstå at du må gjøre dine prioriteringer ut fra dine lyster og behov, slik som de også må gjøre. Så ikke vær så redd for hva andre vil synes og tenke om deg, men følg hjertet ditt og gjør det du synes er best for deg. 

Men det er naturlig nok en overgang å skulle trene individuelt i stede for på et lag. Da er det viktig å sørge for å få støtte fra gode trenere og finne noen andre som du kan trene sammen med. Selv om det er en individuell idrett, trenger en ikke å trene alene.

Og noen ganger må en bare satse og gjøre det beste ut av det uten at en har helt oversikt over konsekvensene. Bli bevisst egen tenkning om å forsøke å tenke positivt om de endringer som skal skje.

Du kan jo fortsette å ha kontakt med de vennene du trener fotball med. Og om en stund vil nok enkelte av dem også ta avgjørelser som endrer deres liv, enten det handler om p bytte lag, flytte, legge opp elelr bytte idrett. Så dette er noe du bare må lære deg å leve med. 

Men det kan være lurt å snakke med noen for å lufte tankene og dine bekymringer. Snakk med dine foreldre, din trener eller noen andre voksne som du stoler på. Når en sier sine bekymringer høyt, mister de ofte mye av sin kraft og det er lettere å finne gode og oppmuntrende tanker å si til seg selv. For om overgangen kan kjennes litt vondt, vil det som regel gå godt til slutt.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg lykke til. 

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no