Jeg forstår ikke hvorfor moren min ikke vil at jeg kan bo 50/50.

Gutt, 16

Hei. Jeg har et spørsmål angående flytting fra mamma til pappa. Gjennom hele livet mitt har jeg bodd mye mer hos mamma enn hos pappa, og lenge var det det jeg ville, men nå er dette i endring. Jeg har nå lyst til å bo 50/50, men når jeg nevner dette til mamma merker jeg at hun blir velfigg irritert og litt sur. Hun mener at hun tenker på mitt eget beste, og at det blir så slitsomt for meg som må flytte frem og tilbake. Jeg skjønner ikke poenget hennes, for dette har jeg jo gjort hele livet. Mamma sier hun ikke kan stoppe med siden jeg er 16 år, men hun sier at hvis jeg velger å bo 50/50, så skal hun "tenke mer på seg selv". Hun sa at da kunne ho like så godt flyttet til Russland og bare ikke ha kontakt med meg i det hele tatt. Hun sier også at det er dumt at jeg drar mer til pappa, for da mister hun barnebidraget fra pappa. Jeg er veldig glad i moren min, men noen ganger skjønner jeg ikke tankegangen hennes, og synes hun er skikkelig kjip. Hva skal jeg gjøre? Bare flytte til pappa?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss!

Det er nok mange som kjenner seg igjen i det du skriver. mange foreldre legger mye av sin selvfølelse i det å være en god forelder, helst den beste. Mange foreldre kan være redd for ikke å være den viktigste forelderen. For noen kan dette handler om følelser som går tilbake il bruddet.

Du har rett til å bli hørt når det gjelder hvordan du vil bo. Det er forståelig at du ønsker å endre ordning etterhvert som du blir eldre og trenger noe annet. Det er sannsynligvis viktig at du forteller moren din at hun er fortsatt veldig viktig i ditt liv og at du uansett er like glad i henne. Forklar henne at dette er noe du må prøve for din egen del og at det ikke handler om å ville bort fra henne. kanskje du kan begynne med å kalle det en prøveperiode dersom faren din er enig i det. Det kan hende at hun bare trenger litt tid til å venne seg til det.

Det kan også være bra for henne at hun begynner å tenke litt mer på seg selv. Hun trenger også å ha et privat liv, tid med venner, tid alene og lignende.

Legger ved noe artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 16.3.2020

Oppdatert: 16.3.2020