Har et ønske om å flytte til pappa, hva skal jeg si til mamma? Jente 13

Hei!

Det er fint at du kjenner etter hva du selv ønsker når det gjelder din egen bo-situasjon. Det er viktig at man som barnet til skilte foreldre sier meningen sin og ber om å bli hørt. Og i ifølge barneloven har du faktisk krav på det. Din mening om hvor du skal bo, veier særlig tungt fra du er 12 år. Det er lov til å gjøre om samværsavtaler etter hvert som man blir eldre og situasjonen endrer seg, slik du nå ønsker.

Du spør hva du kan si og gjøre for at mamma skal la deg flytte til pappa. Mitt første tips er at du tar en prat med mamma en gang dere har det rolig, har god tid (kanskje kjører bil/går tur?) og ikke krangler fra før av. Da kan du si at du har kjent at du ikke vil bo så mye hos henne lenger. Forsøk å forklare hvorfor det er bedre for deg nå å bo hos pappa. Da må du nok ha tenkt på noen grunner, som du har forberedt deg på å klare å si. Si mest mulig hva som er dine ønsker og hva du er opptatt av, uten å nødvendigvis klage på henne. Si at du opplever mamma og stefar som veldig greie men at dette handler om dine behov. Og så forteller du hva. Da er det størst sjanse for at mamma klarer å forstå deg.

Du skriver at du tror mamma vil bli sur om du sier du vil flytte til pappa. Det er jo naturlig at hun vil reagere. Det å få sterke følelser av en slik beskjed, det er jo også en måte å vise at hun bryr seg om deg på.

Og den mest vanlige årsaken til at foreldre reagerer når barnet sier at det ønsker å bytte bosted, er at de ikke vil miste kontakten med barna sine i hverdagen. Foreldre flest vil ha mest mulig kontakt med barna sine. Og de vil ha oversikten over hva barna driver med i hverdagen. I tillegg kan foreldre føle på et ansvar ovenfor barna sine, og kan bli bekymret for hvordan det vil gå om de bor mest med den andre forelderen. Tror du noe sånt kan være årsaken til at mamma ville blitt sur om du sa ditt ønske?

Uasett så foreslå måter som du og mamma fortsatt kan være sammen på fremover, selv om du ikke ønsker å bo der like mye. For du skal jo alltid ha et forhold til henne, hun er jo din forelder og ansvarsperson. Da er det lurt å fortsette å bruke tid sammen, på andre måter. Kan dere f.eks møtes på ettermiddager og i helger, og finne på ting? Hvis du fokuserer på hva som kan gjøre situasjonen bra fremover for dere to, så blir samtalen også positiv!

Hvis mamma fortsatt ikke vil høre så kan du ringe til et familievernkontor. Kanskje har du vært der da du var barn? Alle foreldre som skilles og har barn må nemlig dit til samtale, og det er ofte at barna blir med. De som jobber på familievernkontoret snakker med mange familier hvor det blir vanskelig å finne ut hvor barna skal bo. De kan også snakke med foreldrene dine for deg/sammen med deg. Noen ganger kan det være lettere å få sagt i fra om hva man ønsker når det er andre voksne tilstede som kan styre samtalen slik at du får sagt alt du mener.

Jeg legger ved en artikkel som kanskje kan være til nytte for deg, som handler om det å ha to hjem. Der finner du mange gode tips.

Håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no