Savner huset vi bodde i før pappa døde. Vil dra tilbake dit, mamma sier nei

Hei!

Så utrolig vondt å lese at din pappa er død. Når jeg leser det du skriver får jeg tanker om at mamma ikke tar dine behov på alvor. Det er jeg lei meg for. Du hadde fortjent å få mer forståelse fra moren din, for sorgen du har over å ha mistet både pappa og alle tingene som hørte til der dere bodde før. Det er ikke rart i det hele tatt, at det er vanskelig for deg å trives når alt du likte så godt er borte.

I tillegg forteller mamma deg om ting som skjedde mellom henne og pappa som ikke var bra for mamma. Det kan jeg tenke meg er voldsomt å "ta inn" for deg, for det er jo ikke sånn du kjente pappaen din! Kanskje kan det føles som at hvis du aksepterer det mamma sier, og hele den nye situasjonen, så ville det være som at du ikke lenger brydde deg om pappa, eller at du ble med på å "glemme" den pappaen du kjente til? Da er det ikke rart du føler motstand.

Jeg mener at det er viktig at du får lov til å beholde minnet av pappa slik han var for deg. Det er sannheten din, sannheten om pappa slik du så han. Selv om mamma kanskje hadde dårlige erfaringer i samlivet sitt med pappa så var han fin for deg og det skal han få lov til å fortsette å være. Jeg håper du kan fortelle det til deg selv videre i livet ditt<3.

Du kan godt be mamma om å la være å snakke med deg om hva hun har opplevd med pappa. Dette er historier som hører til i hennes voksenliv og kanskje er det best om hun tar det opp og bearbeider det sammen med andre voksne. Så kan dere kanskje snakke mer om det når tiden har gått og du har blitt eldre. Mamma bør heller snakke med deg om hvordan ting har vært for deg, som barnet.

Du skriver at mamma ikke lar deg dra på rideleir. Så synd, for det høres jo både gøy og viktig ut for deg å få lov til å være med på den. Det kan være vanskelig å overtale foreldre hvis de først har sagt nei. Men jeg vil likevel anbefale deg å snakke med mamma en gang til om dette, helst i "fredstid" når dere er venner fra før av og ting er rolig. Da er det lettere å klare å lytte til hverandre.

Jeg lurer på hva du tror om å vise til mamma det du har skrevet her til oss? Du beskriver så fint hva du savner og hvorfor det er viktig for deg å dra tilbake til stedet dere bodde med pappa. Der dyra er. Kunne mamma få lest det? Da kan hun kanskje forstå mer av hvor viktig dette faktisk er? Hvis du ikke vil at hun skal lese alt, så kan du eventuelt skrive et nytt brev til mamma der du forklarer følelsene dine og det du savner.

I tillegg kan du høre med mamma hva som gjør at hun sier nei. Hvis noe av det hun bekymrer seg for kan fikses ved at dere snakker om det og fokuserer på løsninger, er det jo verdt et forsøk. Er det pengene det koster? Noe praktisk? Noe hun bekymrer seg for som gjelder din sikkerhet? Slike ting kan gjerne løses om man kobler på litt hjelp fra andre voksne.

Du kan jo tenke etter om det er noen i nettverket deres som kan støtte deg litt her. Har du besteforeldre eller andre i familien som kunne hjulpet deg (f.eks med kjøring/henting)? Kjenner du naboene som arrangerer rideleiren, hadde det vært en idé om de snakket med mamma? Kjenner du kanskje andre ungdommer som skal dit, kan foreldrene deres hjelpe til på noen måte? Du kan jo tenke etter hvilke løsninger som finnes og si til mamma at du gjerne vil gjøre en innsats for å få dette til.

Hvis det handler om penger så kan mamma eventuelt søke om støtte til dine fritidsaktiviteter. Sjekk linken her med info!

I tillegg kan du lese artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De har flere tips til hvordan du kan prate med mamma. Lykke til, jeg håper du får dratt på rideleir! God sommer:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no