Jeg vil flytte til pappa men mamma sier nei. Hva bør jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår at dette er vanskelig! Det er jo i utgangspunktet vanskelig for alle ungdommer med skilte foreldre. Og når man i tillegg krangler mye med en forelder, så kan det bli ekstra slitsomt å bo der. Da har man liksom ingen andre å støtte seg på.

Du skriver at du vil flytte til pappa men at mamma sier nei. Vet du hva som er årsaken til dette? Den mest vanlige årsaken til at foreldre sier nei til å bytte bosted er at de ikke vil miste kontakten med barna sine i hverdagen. Foreldre flest (også de som er kranglete) er jo veldig glad i barna sine og vil ha mest mulig kontakt med dem. Og de vil ha oversikten over hva barna driver med i hverdagen. I tillegg kan foreldre føle på et ansvar ovenfor barna sine, og kan bli bekymret for hvordan det vil gå om de bor mest med den andre forelderen. Tror du noe sånt kan være årsaken til at mamma sier nei til at du skal flytte til pappa?

Men uansett hva som er mamma sine grunner så er det faktisk slik, at du skal få være med å bestemme selv hvor du vil bo. I følge barneloven har du krav på å bli hørt og din mening skal veie tungt nå som du er 13 år. Det er lov å endre på samværsavtaler etter hvert som man blir eldre og situasjonen endrer seg.

Du spør hva du kan gjøre. Jeg tenker at du bør snakke med mamma en gang dere har det rolig, har god tid (kanskje kjører bil/går tur?) og ikke krangler fra før av. Da kan du si at du opplever at det er vanskelig mellom dere om dagen og at du har kjent at du ikke vil bo så mye hos henne lenger fordi det er så mye krangling. Det kan hende at noe løser seg ved at du tør å fortelle mamma hvordan du har det med henne. Det er ikke sikkert hun vet hvordan hennes måte å være på går inn på deg. Hvis hun får vite det har hun mulighet til å gjøre noe med det.

Du kan foreslå måter som du og mamma kan være sammen på fremover selv om du ikke skal bo der like mye.

Du kan si hva du tror kan løse problemet med krangling og hvilke ting du liker at du og mamma gjør sammen (for ingen krangler jo hele tiden?). Hvis du fokuserer på hva som kan gjøre situasjonen bedre, så blir samtalen også positiv!

Husk at du alltid skal ha et forhold til moren din så det er lurt å bruke litt tid på å få det bra, uansett hvor mye dere skal bo sammen.

Hvis moren din ikke hører og ting ikke blir bedre vil jeg anbefale deg å kontakte et familievernkontor. Du kan selv ringe og be om time, eller få mamma eller pappa til å be om time. Det er hit man går når man skal gjøre om på samværsavtaler og du kan være med! Kanskje vil det også være lettere for deg å snakke med mamma dersom du får litt støtte av en nøytral tredjeperson (f.eks en familieterapeut) på familievernkontoret.

Du kan ringe selv først og snakke med dem hvis du vil. Du skal kontakte det kontoret som er nærmest der du bor nå. Her er en link som hjelper deg med å finne det nærmeste familievernkontoret:

Jeg legger også ved noen artikler som kanskje kan være til nytte for deg, som handler om det å ha to hjem. Håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no