Faren min gir meg lite oppmerksomhet, gutt 17 år.

Gutt, 17

Hei, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Faren min har nå hatt samme kjæreste i flere år nå, hun bor jo også sammen med oss, men problemet kommer når jeg har bursdag. Siden hun har bursdag dagen før meg, så føler jeg at han alltid prioriterer henne foran meg. Hvert år jeg har vært hos pappa på bursdagen min er det nesten som han hat glømt den. Alt jeg får er rester etter henne og nesten ingen oppmerksomhet. Det høres kanskje ikke så ille ut, men dette er den ene dagen som er min, den ene dagen jeg hvertfall fortjener litt oppmerksomhet, noe jeg føler jeg aldri får av han nesten selvom det er bursdagen min. Jeg trodde i år kunne bli bedre siden han sa vi skulle feire begge samtidig. Men så er alt fortsatt retta mot henne. Ingen har spurt meg om hva jeg ønsker meg, ikke en gang hva slags kake jeg gjerne vil ha. Alt er hva stemoren min vil ha. Dette er også siste året jeg bor hjemme også. Eller det var egt i fjor. Bor hos besteforeldra mine pga skole, og skal på utveksling nst år også.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 17 år

Jeg forstår godt at du reagerer, bursdag er jo en spesiell dag. Det handler kanskje ikke om bare bursdagen heller, men at du savner oppmerksomhet fra faren din.

Jeg tenker at du fint kan snakke med faren din om dette. Kanskje har han ikke tenkt på det, da er det fint at han får vite hvordan du opplever det.

Du er som du skriver litt på vei ut, du planlegger utveksling og du bor allerede hos besteforeldrene dine. Bursdagen din er en fin anledning til å møtes og at du får oppmerksomhet. Det handler ikke bare om bursdagen din heller, du skriver at du aldri får oppmerksomhet fra faren din. Da kan det kanskje være sånn at det blir ekstra sterkt på bursdagen din, fordi det egentlig er noe du kjenner på de andre dagene også.

Du kan jo ta en ordentlig prat med faren din, fortelle ham at du opplever at du ikke får oppmerksomhet. Du kan jo spørre ham om han bryr seg om deg. Det kan jo være fint også å snakke om hvordan dere skal ha det videre, når du nå snart er voksen.

Når barna er små så lager gjerne de voksne kaker og bestemmer alt. Nå er du 17 år og det er lenge siden du var et lite barn. Men kanskje faren din ikke henger helt med, han tenker at han bare ordner bursdag og at du synes at det er greit. Kanskje faren din har lagt seg til noen uvaner med deg? Han har kanskje tenkt at det går greit og at han ikke trenger å gi deg så mye oppmerksomhet. Du kan jo spørre ham om dette også, hva han tenker om deg?

Jeg tror det er bedre å ta en prat med faren din nå, enn at du går med disse tankene for deg selv. Hvis du sier ifra gir du ham også en mulighet til å rydde opp.

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 22.3.2020

Oppdatert: 22.3.2020