Nesten sikker på at jeg er autist, er det noe poeng å få diagnosen?

Hei!

Jeg forstår at du at du kan være nysgjerrig på om du har en diagnose på autismespekteret om du sliter sosialt. Du forteller dog at du ikke føler det går utover funksjonen din noe særlig. Det er naturligvis ikke mulig for meg å si noe om du kan ha diagnosen eller ikke basert på en slik skriftlig beskrivelse, da må man ha flere ordentlige legetimer. Men det som skiller personlighetstrekk, særegenheter, karaktertrekk - eller hva man vil kalle det - fra sykdom er nettopp at ved sykdom så mister man funksjon og livskvalitet. Akkurat som at man kan være trist uten og ha diagnosen depresjon, eller dagdrømme uten og hallusinere, så kan man være introvert eller har litt dårlige sosiale ferdigheter uten at man har en form for autisme. Fungerer man godt i hverdagen og ikke blir begrenset av symptomene så er det som regel ikke sykdom.

Du spør om du er pliktig å oppgi en eventuell diagnose. Svaret på dette er i hovedsak nei, med noen få unntak. Søker du helseforsikring feks vil du bli bedt om å samtykke til at de innhenter helseopplysninger og sier du nei vil du ikke få forsikring. Samme prinsippet om du søker på enkelte studier blant annet i politi eller forsvar. For det aller, aller meste har det ingen betydning og du trenger ikke oppgi noen ting, men det finnes som sagt noen unntak.

Du lurer også på om det er noe poeng å få diagnosen. Om du ikke har funksjonsfall er det neppe noe poeng, og som nevnt også tvilsomt om det foreligger noen diagnose. De med diagnosen har gjerne vansker og da kan diagnosen åpne for behandling og tilrettelegging. Feks tilpasset undervisning, støttekontakt, omsorgsbolig etc, alt avhengig av behov for funksjonsevne.

Håper dette var oppklarende og besvarte spørsmålene dine!

Mvh

Legen