Jeg lurer på om jeg bør flytte hjemmefra

Jente, 20

Hei, Jeg lurer på om jeg bør flytte hjemmefra. Jeg har spart opp litt av å jobbe, men ikke nok til boliglån. Sliter en del psykisk, både med mat og depresjon/angst/ptsd-symptom (ingen diagnose, da jeg ikke har greid å tatt i mot hjelp.). Jeg føler at foreldrene mine ikke genuint ønsker meg vel. Før var de emosjonelt fraværende, men de har blitt bedre etter at jeg har slitt så mye. Greide ikke få karakter i alle fag på vgs, selv om jeg egentlig likte skolen pga at jeg slet sånn. Likevel sier de ting av og til som stikker veldig. Mamma har aldri erkjent at jeg ble voldtatt, eller trøstet meg når jeg slet etter det. Hun har også sagt før at hun ikke er «støttekontakten» min, og spiller dum og later som hun ikke vet hva jeg prater om når jeg forteller om ting jeg ønsker å prate om. Pappa er opp og ned, og jeg føler han mangler litt sosiale antenner. Burde jeg flytte ut og leie? Er redd jeg aldri vil få boliglån om jeg ikke bor hjemme og sparer.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er vanskelig for meg å si om du bør flytte ut hjemmefra. Det er en avgjørelse du må ta selv. Men det høres ut som at du trenger støtte uansett om du flytter ut eller blir boende hjemme, både økonomisk og psykisk.

Å flytte hjemmefra koster mye penger. Ikke bare koster det penger å leie bolig, men det koster også en del å leve. Du skal for eksempel ha mat, strøm, internett, telefon, klær og være sosial. Det er flott at du har spart opp penger, og det hjelpe selvfølgelig at du har jobb.

Det finnes ulike støtteordninger for unge boligstartere. Du kan blant annet få bostøtte fra kommunen du bor i. Les mer om det i artikkelen under.

Du skriver at du har strevd en del med ulike psykiske plager. Jeg tenker at det er viktig at du får hjelp til å håndtere de tingene du strever med. Du skriver at du ikke har klart å ta i mot hjelp før, men kanskje du er klar for det nå? Kanskje det å flytte hjemmefra kan motivere deg til å ta i mot hjelp? Det er ikke alltid så lett å bo alene hvis man strever psykisk.

Det er ikke bare viktig at du får snakke med noen om de tingene du strever med. Men det at du har blitt voldtatt er en opplevelse du bør bearbeide. Slike traumatiske opplevelser kan gi psykiske plager i etterkant.

Det er veldig leit å lese at foreldrene dine ikke forstår hva du går gjennom og hvordan du har det. Kanskje synes de det er for vondt å tenke på? Eller kanskje de ikke helt vet hva de kan gjøre for at du skal få det bedre. Det kan hende de vil oppleve det enklere å støtte deg dersom du får profesjonell hjelp i tillegg.

Jeg vil sterkt anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din. Fortell hva du strever med og be om å bli henvist til en psykolog. Det er billigere å gå til en psykolog via henvisning fra fastlegen. Et annet alternativ er å ta kontakt med helsestasjon for ungdom der du bor. Der kan du snakke med helsesykepleier eller lege.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 4.9.2022