Får misfarging på hender og føtter. Hvordan kan jeg få det bedre?

Hei kjære deg,

og takk for ditt spørsmål. Jeg syns det er bra at du har skrevet inn til oss, når du sier at du har vansker med åpne deg for dette.

Du har problem med blant annet at armer og bein kan bli misfarget. Jeg kan ikke si noe sikkert om hva du “har” når jeg ikke kan undersøke deg og ikke vet mer.

Men utfra det du forteller, kan det virke som kanskje Raynaulds syndrom, eller en annen lidelse der blodårene har problem med å regulere blodstrømmen og temperaturen? Det er ikke helt uvanlig, men det er jo ikke det mest vanlige heller.

Du har fått psykologtime, men vil heller ha en behandling som fjerner problemet.

Jeg klarer dessverre ikke å finne ut om det fins behandling for det du har, eller hvilken det i så fall er, når jeg ikke har undersøkt deg og ikke vet hva du “har”.

For slike lidelser /sykdommer som gjør at hender og føtter skifter farge osv, fins det ikke alltid medisiner som kurerer (at en blir helt kvitt det). Men det kan finnes behandlig som gjør plagene mildere osv. Mange kan bli bedre etter puberteten.

Så mitt råd er at du må gå til fastlege. Jeg syns du var veldig modig som gikk til Helsestasjon! På èn måte kan man si at du har “øvd" deg. Og uansett - det gjør ingen ting om man gråter mye på et legekontor! Det er ekstremt vanlig! Så akkurat hvordan man sier noe - hvordan man ordlegger seg, om man blir flau, rød, stammer, gråter, nøler osv - spiller ingen rolle. Det er faktisk legens oppgave å hjelpe deg og å forstå hva du mener, og hva du trenger. Man kan f eks si at det er vanskelig, at du har gruet deg osv. Det viktigste er AT du går til legen.

Noen praktiske råd for den som gruer seg eller ikke vet hvordan få sagt det:

• skriv det ned. Da kan du si at du har med en liste, og lese opp. Du kan evt også gi listen til legen. Så kan legen spør om hen lurer på mer.
• ta med deg noen til legen. Dersom du har noen du stoler på: en god venn, søsken, foreldre, lærer eller andre, kan de bli med. Det er vanlig. De kan støtte deg og kanskje også fortelle litt for deg (om dere har avtalt det).
• du kan be helsestasjon og den du snakket med der, kontakte fastlegen og fortelle det du sa. Da vet fastlegen alt litt hva det gjelder
• du kan evt prøve å tenke på det på en helt “kald” måte. Jeg skjønner at symptomene du har, er forferdelige for deg, og dermed vanskelig å prate om. Men om du tenker på dem ca sånn : “Jeg har noen kroppslige plager jeg skal fortelle nøytralt om, fordi jeg vil høre hva legen kan hjelpe meg med”. (Så kan du selvsagt si før eller etter at plagene sliter veldig på deg).
• Om det blir for vanskelig: tenk at du skal si litt, i alle fall. Så kan du heller komme tilbake og si mer på neste legetime. Det er bedre å få sagt litt, enn å ikke få sagt noe i det hele tatt.
• du kan be legen om å henvise deg videre (særlig dersom legen ikke vet hva plagene kommer av), til spesialist, sykehus, Senter for sjeldne sykdommer osv.

Men uansett hvordan en gjør det, blir det viktigste AT du kommer deg til legen. Når legen får vite hva du plages av, kan hen prøve å nøste opp i det, og forsøke å finne behandling.

Mange som går med symptomer/plager som varer og ikke går over, kan ha det tøft. Det gjelder uansett om plagene er rent fysiske eller ikke. Det kan slite på å ha det vondt, ha noe som er eller ser annerledes ut, noe som er irriterende osv. For å takle å ha det sånn (så lenge, eller til man finner behandling), kan det være greit å snakke med noen. Så jeg tenker at det ikke er så dumt å ha en psykologtime, i tillegg til å gå til fastlegen.

Så kan det være lurt om du klarer å fortelle flere, hvordan du har det. F eks foreldre eller en god venn. For det er ikke lurt å “lide i stillhet”. Det beste er å fortelle noen hvordan man har det, så får man støtte og trøst og hjelp. Man kan også bruke hjelpetjenestene, og chatte og skrive inn osv.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper at det ordner seg for deg - litt etter litt!

Vennlig hilsen lege, ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Sånn kan fastlegen hjelpe deg

Trenger du noen å snakke med?

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Psykologisk førstehjelp når følelsene er vanskelige