Jeg er kjemperedd for døden, får hjertebank, gråter - har jeg angst?

Hei, jente på 16 år!

Takk for spørsmålet ditt. 

Det er helt vanlig å være redd for døden. Vi mennesker liker som regel ikke det "ukjente" og det vi ikke har kontroll på. Derfor kan døden skremme mange. Det er helt naturlig og sier kanskje noe om at man er glad i det livet man har (som er en positiv ting). Det er også slik at det å tenke på døden går gjerne i bølger. Noen perioder tenker man ikke på det i det hele tatt og noen andre perioder kan man være veldig opptatt av det og tenke på det mye. Det kan f.eks være i en periode der man har opplevd noe vanskelig (gjerne mistet noen) eller er sliten på andre måter. Det kan høres ut som du har en slik periode nå. 

Du spør om du har angst og det kan jeg ikke vite over internett men det du beskriver kan høres ut som angst. Angstanfall kan du lese om i denne artikkelen. Du beskriver at det hos deg utvikler seg når du ser på noe som handler om døden - og derfor høres det ut som at reaksjonen du får i kroppen (angsten) kommer av at du blir skremt av tanker/bilder av døden. 

Du spør også om du skal fortelle det til mamma og det tenker jeg at absolutt er lurt å gjøre. Det er veldig fint å kunne sette ord på det man opplever til noen andre. Kanskje har mamma noen råd eller erfaringer hun kan dele med deg. Kanskje kan dere snakke om det at du har mistet din far dersom det er noe dere også trenger. Det er klart at det å miste sin far i tidlig alder kan være vanskelig å tenke på og det er kanskje ikke så mange rundt deg som har lignende erfaringer siden du er såpass ung. Det kan være fint å snakke sammen med noen som kjente han (din mor). 

Når det gjelder det du beskriver at ligner på angstanfall så er det viktig å vite at dette ikke er farlig for deg selv om det er ubehagelig og vondt. Det at det skjer noe i kroppen din (hjertebank, redd) betyr ikke at det er noe galt - det bare kjennes slik ut fordi reaksjonen er lik som om det skulle vært fare på ferde. 

Dersom du kjenner at du ønsker å snakke med noen profesjonelle om dette som du opplever så er det lurt å gjøre det. Da kan du ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Del gjerne med din mor at du ønsker dette slik at hun kan hjelpe deg - men du kan også gå dit alene. Du kan også få henvisning til BUP/psykolog ved behov og dette er gratis for deg som er under 18 år.

Ønsker deg masse lykke til og ta vare på deg selv. 

Med vennlig hilsen psykologen