Hvorfor får noen panikkangst?

Alle kan oppleve panikkanfall. Det er veldig ubehagelig, men ikke farlig. Det er likevel lurt å søke hjelp om du føler at panikkanfallene styrer livet ditt.

Jente i begynnelsen av tenårene med hijab ser nedstemt ut.
BRÅTT: Panikk kan komme helt ut av det blå og være veldig ubehagelig. (Foto: Mulya Has/Pexels)

Hva er panikkanfall?

Et panikkanfall kjennetegnes av at du plutselig kjenner deg veldig redd uten at det er noen spesiell grunn til at du skulle bli redd.

Når denne reaksjonen kommer helt «ut av det blå», kan det være ekstra skremmende. Du kan få symptomer som hjertebank, svetting, hyperventilering (rask og overfladisk pusting), skjelving, kvalme, nummenhet, tåkesyn, magesmerter og svimmelhet.

På fagspråket kaller vi denne responsen for «fight or flight» (slåss eller flykte). Dette er et raskt signal som hjernen sender ut i situasjoner der den tror det er fare på ferde. Da gjør kroppen seg klar til å kjempe eller flykte. Denne responsen har vært veldig nyttig for mennesker og dyr så lenge vi har eksistert.

Det er vanlig å bli bekymret for hva som skjer i kroppen når du får en så voldsom reaksjon som panikkanfall kan gi.

Hva er vanlig å bli redd for?

Vi mennesker ønsker som oftest å finne ut hva som skjer med oss. Når kroppen sender et så sterkt signal, som et panikkanfall, blir det lett å tenke at «det må være noe galt med meg siden jeg får disse symptomene».

For mange er redselen for å dø, få hjerteinfarkt, bli kvalt/ikke få puste, miste kontrollen, bli gal, besvime eller kaste opp det som blir mest framtredende under et panikkanfall. Mange blir også redd for at andre skal se at de er redde.

Kommer det jeg er redd for til å skje?

Har du noen gang hørt om noen som ble så redde at de fikk hjerteinfarkt eller ble kvalt av det?

Svaret på dette er at det ikke er mulig. Da hadde det i så fall vært helt vanlig å få hjerteinfarkt av å hoppe i fallskjerm eller holde presentasjon på skolen. Det er det heldigvis ikke.

Angstsystemet vårt, som gjør at vi får panikkanfall, er et overlevelsessystem som skal varsle oss om fare – det hadde vært merkelig om et overlevelsessystem hadde tatt livet av oss eller skadet oss på andre måter.

De skremmende tankene vi gjerne får, har ingenting med sannheten å gjøre.

Din tolkning påvirker reaksjonen i kroppen

Hvordan vi tolker det som skjer rundt oss har mye å si for hva som skjer i kroppen vår. Dette gjelder også under et panikkanfall.

Se for deg at du og en venn hører den samme lyden midt på natta og våkner av denne.

Vennen din tolker dette som at katten lagde en lyd i stua og legger seg til å sove igjen uten problemer.

Du hører den samme lyden, men tolker det som at det er innbrudd i huset. Du ser for deg at tyven kommer til å brase inn på rommet med et våpen i hånda. Du vil trolig bli veldig redd.

Det er også mulig at to ulike personer får den samme tanken, men tolker den ulikt. Se for deg at både du og vennen din tenker «tenk hvis jeg får hjerteinfarkt». Du tenker videre «hjelp, nå dør jeg», mens vennen din tenker «jøss, for en livlig fantasi jeg har». Reaksjonen dere har til den samme tanken vil sannsynligvis være veldig forskjellige.

Panikkanfall er ikke farlige

Et panikkanfall kan beskrives som en «misforståelse» mellom hjernen og kroppen. Hjernen tror at vi er i ordentlig fare og sender ut samme signal som om det skulle vært fare på ekte.

Dersom det hadde kommet et tog mot deg i 150 km/t hadde det vært nyttig å få den samme reaksjonen i kroppen, fordi det sender et tydelig signal om å hoppe vekk før toget treffer deg.

Når dette skjer i en situasjon der det ikke er ekte fare blir det lett å tenke at noe er alvorlig galt. Det er viktig å vite at det er ikke farlig å få denne reaksjonen.

Slik kan du takle panikkanfall selv

En gylden regel er å ikke la panikkanfallene få styre hva du gjør.

Dersom du har fått panikkanfall på for eksempel et kjøpesenter eller på en buss er det lurest å øve seg på å gå tilbake til situasjonen du fikk panikkanfall i, uten å trekke deg. Etter hvert vil hjernen da lære seg at det ikke var farlig likevel.

Hvem kan hjelpe meg med panikkangst?

De fleste som får et panikkanfall vil synes dette er veldig ubehagelig. Så mange som ca. halvparten av befolkningen vil oppleve dette i løpet av livet. Få av disse opplever at det kommer igjen og igjen slik at det blir et problem. For noen så blir det med kun en episode med panikkanfall og så blir det ikke noe mer av det.

For andre, så kan man i etterkant av at panikkanfall bli så redd for at det skal skje igjen at man begynner å oppføre seg på andre måter enn før man fikk panikkanfall. Dersom man begynner å unngå ulike steder eller situasjoner fordi man er redd for å få panikkanfall så kan det være riktig å søke hjelp.

Når frykten for å få panikkanfall styrer livet i stor grad kan det hende at du har utviklet en panikklidelse – og dette finnes det god hjelp for. Snakk med foreldrene dine, fastlegen din eller helsesykepleier.

Skrevet av psykolog Karen Fadnes Brattebø i samarbeid med ung.no

Sist oppdatert: 08.12.2020

Offentlig og kvalitetssikret
Jente i begynnelsen av tenårene med hijab ser nedstemt ut.
BRÅTT: Panikk kan komme helt ut av det blå og være veldig ubehagelig. (Foto: Mulya Has/Pexels)

Fakta

En gylden regel er å ikke la panikkanfallene få styre hva du gjør.

Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Råd til deg som sliter med eksamensangst

For mange elever og studenter oppleves eksamensresultatet som svært avgjørende, og mange reagerer med stress- og angstsymptomer. Hvis du er en av dem, er du ikke alene.

Jente sitter på eksamen.

Psykologisk førstehjelp når følelsene er vanskelige

Følelsene påvirker hvordan du tenker og tankene påvirker hvordan du føler. Tankekraften kan hjelpe deg til å få det bedre med følelsene.

Hjelpehånd klar til å fylles ut.
Aktuelt

Skal du fjerne hår eller ikke?

Du bestemmer selv om du vil fjerne hår på kroppen og i ansiktet eller ikke. Her får du noen tips og råd om hårfjerning.

Tegning av gutt på badet som har barbert seg på halve kroppen. Illustrasjon: ung.no

Alarmtelefonen har døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge hele døgnet.

Holder mobil med Alarmtelefonen 116111 åpent (foto: ung.no)

Små og store penisplager

Svie, nupper, blemmer eller kløe? Plager med penis som ikke har vært der før? Noe er helt ufarlige og forsvinner av seg selv mens annet bør kanskje vurderes av lege.

HJELP?! Noe ukjent som skjer i underlivet? Gradvise forandringer som skjer i ungdomstiden er som oftest helt normal. Foto: Colourbox