Får alle en grav for seg selv

Hei

Koronasituasjonen har i noen land ført til så mange dødsfall at de ikke har greid å gravlegge alle på vanlig måte. Dette er svært synd fordi ritualene rundt dødsfall er viktige for oss. De gjør at vi forstår at dette virkelig har hendt og hjelper oss til å ta farvel med den døde på en god måte. Samtidig er ritualene til for at venner og andre kan andre at de bryr seg med de som har mistet noen. Det må de nå gjøre på nye måter. Om du ønsker å lese mer om dette har jeg skrevet om det i en avis og du finner dette innlegget ved å klikke her

I de landene som ikke greier å begrave fort nok fordi det på enkelte plasser har vært så mange døde, kan det skje at flere gravlegges på samme sted, og så ordnes det med graver for den enkelte senere. Men husk på at vi skal ikke lengre enn til Sverige hvor det er mye mer vanlig enn i Norge at den døde kremeres og at urnen settes ned i en urnelund sammen med mange andre urner. Der går altså etterlatte til en felles plass og ikke til en spesiell grav som tilhører den enkelte. I Norge er dette mye mindre vanlig. Så hva vi gjør med den døde og begravelser eller bisettelser er svært forskjellig fra land til land. 

I Norge vil vi ikke oppleve at det blir så mange døde at det ikke er mulig å gravlegge på en ordentlig måte. Vi kan ikke være helt sikre, men det er all grunn til å tro det. Alle vil få en grav eller en plass til å sette ned en urne om de ønsker det. Faktisk er det i Norge slik at en del ønsker å spre asken ute i naturen, på sjø eller land. Dette er ikke nytt etter at koronasituasjonen oppsto. De som ønsker dette, må søke om det.

Den døde kan ikke smitte, men fordi det kan være smitte på den døde og personens klær vil de i Norge som tar seg av den døde ha rutiner de følger når de legger den døde i kisten. Kisten kan ikke åpnes for at de etterlatte kan se den døde på vanlig måte.

Dessverre er det slik at disse dødsfallene gjør at alle begravelser eller bisettelser, enten de er døde av korona eller noe annet, blir annerledes. Både de som arbeider i begravelsesbyråer eller er ansvarlige for seremonier i trossamfunn, må forsøke å hjelpe etterlatte slik at de kan ta farvel så godt som mulig i denne situasjonen.

Hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no