Har aldri vært i en begravelse, hvordan skal jeg forholde meg til sorgen?

Jente, 16

Hei, bestefaren min er veldig syk og har hatt depresjon de siste 3-4 åra. Men når har han blitt så syk at vi tror han vil dø snart. Han har sakte men sikkert visnet bort og sier ekstremt lite, så det blir ikke som noe sjokk når han dør, men selvfølgelig veldig trist. Men greia er at jeg ikke liker å få trøst, snakke om det med familie eller venner og vil helst bare ikke snakke med noen egentlig. Jeg liker ikke at andre ser at jeg gråter heller. Jeg har veldig støttende og flotte foreldre, som gjerne hadde snakket med meg om jeg ønsket det. Når han dør vil jeg synes det er ubehagelig at folk snakker om det og sier kondolerer osv. Ingen i familien min har noen gang død og jeg har heller aldri vært i en begravelse før, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til sorgen? Er jeg normal selv om jeg egentlig bare vil «flykte» fra situasjonen og realiteten? Ikke snakke med noen og bare tenke selv. Jeg tror ikke jeg orker at andre utenfor familien min skal «bry» seg om meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Du er helt normal selv om du bare vil "flykte" fra situasjonen, du har jo heller ingen erfaring med døden eller vært i en begravelse tidligere. Da er det heller ikke unormalt at du ikke vet hvordan du helt skal forholde deg til det hele.

Jeg er uansett sikker på at bestefaren din satte stor pris på all tiden du tilbragte med han den tiden han var frisk. Det er fint at du vil dra i begravelsen, selv om det kan oppleves vanskelig. Ofte føler man seg litt lettere etterpå fordi du har fått sagt ordentlig farvel og vært med alle menneskene i livet hans.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppfører seg i en begravelse, da alle sørger forskjellig. Les mer om dette i artikkelen som ligger under svaret. Jeg tenker det viktigste er å ta et verdig farvel og vise bestefaren din respekt og kjærlighet en siste gang. Siden du er nære familie kommer nok flere til å ville kondolere, gi klem og snakke med deg. Da trenger du bare å takke og eventuelt si at du setter pris på at de kom. Du kjenner på hvor mye du orker å snakke. Gjerne snakk med foreldrene dine om det på forhånd.

Som sagt; alle reagerer forskjellig. Det er helt ok å gråte, men det er også helt ok å ikke gråte hvis du ikke har behov for det. Det viktigste er bare at du får tatt et ordentlig farvel. Jeg skjønner at det er utrolig vanskelig, så et lite tips kan være å stå/gå sammen med dine foreldre/søsken. Det er ofte lettere å takle sorg sammen med andre, og kanskje spesielt når venner osv, vil kondolere.

Vil det være minnestund etter begravelsen, er det ofte taler og stemningen er gjerne litt lettere. Husk selv om det er trist å ta farvel, kan det være deilig å snakke om andre og lettere ting etter hvert.

Å gå gjennom en sorg tar mye tid og krefter av deg – vær raus mot deg selv, og husk på at sorgen blir lettere å bære på etter hvert.

Dersom du er ærlig med dem rundt deg om hvordan du har det, og hva du trenger, blir det lettere for dem å kunne være en god støtte for deg i denne perioden.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 28.6.2024