Redd for å bli gal og kriminell

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som at du har det vanskelig i følelseslivet ditt og at du blir skremt av tankene dine. Det er vondt å ha det sånn! Spesielt i sommerferien kan det være mye tid til å gruble, tenke og kjenne etter.

Jeg tenker at du ikke behøver å bekymre deg for å bli en «forferdelig voksen». Dersom du var helt forferdelig og ikke hadde noen tanker om andre og deg selv/hvordan du er som person så ville du ikke hatt denne bekymringen. Det at du bekymrer deg så mye for å være slem og lignende taler helt imot at dette er tilfelle.

Det høres mest ut for meg som at du blir redd for tankene dine når tankene kommer inn på ubehagelige temaer som f.eks det å bli gal eller kriminell. Du blir ikke gal eller kriminell av å tenke på det. Det går ikke an å utvikle seg i noen av disse retningene bare ved å tenke på det. Så jeg tenker at det blir lurt for deg å forsøke å se tankene dine litt utenfra og ikke ta dem så seriøst.

Når tanker om galskap og kriminalitet dukker opp kan du si til deg selv noe sånt som «så komisk at de tankene om kriminalitet og å bli gal dukker opp når det er det jeg vil aller minst». Så lar du bare tankene være der uten å gjøre noe for å prøve å få dem vekk/dempe dem (det vil som oftest bare føre til mer og fler tanker). Så går du tilbake til å gjøre ting du liker uten å dvele så mye med tankene.

Det du forteller om begravelsen er nok ikke så uvanlig. Det blir fort slik at man tenker at man skal oppføre seg sånn og sånn rundt sorg, dødsfall og begravelse - sannheten er at her er det ingen fasit. Noen blir helt avstengt og kjenner ingen til lite følelser rundt død/begravelse mens andre blir helt i motsatt retning. Mange går litt inn og ut av det (altså litt trist og litt ikke - akkurat som du beskriver). Alt dette er helt normalt og ingen grunn til bekymring.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen