Jeg er redd. Føler jeg er på vei til å bli gal

Jente, 15

Hei jeg har hatt en følelse siden oktober som jeg syntes er veldig vanskelig å sette ord på. Det startet med at jeg så på en serie hvor noen hadde drept noen, jeg ble redd ig begynte å overtenke. Fikk masse tanker som for eksempel: kunne jeg gjort dette selv? Osv. dette var en veldig skummel og ubhegalig tanke fordi har aldri hatt det sånn før ig er en person som bryr meg svart mye pm andre mennesker. Sifen oktober har jeg av ig på noen ganger hatt en slags derealisering og slags tvangstanke rom skading. Jeg har hatt tvangstanker om dreping og fått bilder i hodet hvor jeg skader andre. Dette er veldig skummelt.Det er som om tankene prøver å overbevise meg om at jeg er gal. Det er veldig ubehagelig og jeg er veldig redd for å bli helt gal. Det at jeg har tvangstanker om skading har ikke ført til tvangshandlinger og er ko veldig sikker på at det heller ikke kommer til å gjøre det men jeg syntes fortatt det er veldig ubehagelig. Har slitt mye med angst før. Er veldig redd. Blir jeg gal?

Svar

Hei,

Det viktigste først: Du er ikke en dårlig person og det er absolutt ingenting galt med deg.

Alle mennesker har en hjerne og det å ha en hjerne innebærer at man fra tid til annen tenker både rare, merkelige, vonde, ekle, slemme, stygge, ubehagelige, voldsomme og underlige tanker. Dette er helt normalt og betyr at man har en normal hjerne. Det skjer mye i tankene gjennom en dag som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Det som er det store og viktige er hvordan man reagerer på tankene. Det høres ut som at du for tiden blir redd for tankene dine og for at de skal "bety noe" - enten at det er noe galt med deg eller at du er en dårlig person. Det som fort skjer da er at det bare dukker opp enda flere slike tanker både fordi du gir tankene mye ekstra indirekte oppmerksomhet gjennom å prøve å få de vekk/kontrollere de. Da vil hjernen din tro at dette er viktige tanker og så blir det bare enda mer av dem. Det blir også fort slik at ved å prøve å presse dem vekk så må du liksom "sjekke" om de er vekke og når du sjekker dette så har du nettopp tenkt på det igjen selv om du egentlig ikke ville! Dette blir fort en vond sirkel.

Så jeg tenker at det viktigste for deg blir å bare la tankene dine være der og ikke henge deg sånn opp i dem. Du kan eventuelt forsøke å se dem litt utenfra med et humoristisk blikk og si noe sånt til deg selv som: "Så komisk og merkelig at disse drapstankene dukker opp når jeg elsker familien min, det er underlig at en hjerne kan finne på så masse rart". Så lar du tankene leve sitt eget liv (de har ingenting med virkeligheten å gjøre så de trenger ikke mer oppmerksomhet enn å bare få være der) og så fortsetter du med det du holder på med.

Jeg tenker også at du bør snakke med noen som kan hjelpe deg med dette videre. Jeg tror jeg vil anbefale å vise det du har skrevet her til fastlegen din, slik at det kan vurderes henvisning til BUP for utredning og behandling. De fleste BUPer har spesialiserte team som jobber med tvang som jeg vet ville være hjelpsomt for deg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 12.12.2024