Hvordan bli kvitt tankene som plager meg daglig?

Jente, 15

hei, jeg syns dette er veldig vanskelig å både skrive og innrømme, men jeg sliter veldig med tanker jeg ikke ønsker å ha. det er tanker som strider i mot hva jeg selv mener, men jeg klarer ikke kontrollere at jeg får dem likevel. det er som at hjernen min vil at jeg skal hate meg selv. det tar opp 80% av mine tanker på en dag og det gjør meg veldig sliten. det verste av alt er at det er umulig for meg å snakke med noen om det, fordi jeg er redd de ikke vil forstå eller dømme meg og tenke jeg er gal. jeg sliter en del med panikkangst (som er en diagnose jeg har fått hos psykolog), men jeg tror kanskje det jeg beskriver nå kan være OCD. jeg vet det har vært der lenge fordi jeg husker å ha fortalt mamma om det som liten og hun svarte med at jeg kanskje kunne ha tvangstanker, men hun tok det aldri opp igjen så jeg lot det ligge. det plager meg mye og jeg er veldig redd for å alltid ha det sånn. hvordan kan jeg bli kvitt tankene som plager meg daglig?

Svar

Hei,

Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen og blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemi (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med.

Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre. Vi kan tenke "jeg kunne drept ham/henne" - men det betyr ikke at vi har tenkt til eller ønske om det på ekte.

Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor og kanskje også forsøke å ha et nærmest humoristisk blikk på tankene når de kommer, f.eks: "Så komisk de tankene kommer når jeg er sammen med henne som jeg bryr meg om og liker - hjernen er jammen rar". Og så ikke dvele så mye mer med det. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.

Jeg sender jeg deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 27.5.2025