Får tvangstanker om å skade andre
Gutt, 20
Hei, jeg har et spørsmål om tanker. Jeg har hatt ofte tvangstanker på å skade folk. Jeg blir veldig redd meg selv når slike tanker kommer. Jeg går på samtaler 1 dag annen vær uke. Men de dukker alltid opp når er alene, sitter i mørket eller er trist, får 5år siden hadde jeg en tanke på skade en av mine søsken som er voksen, jeg gråte ofte når jeg tenker slike tanker. Jeg vil ikke være slik. Har du noen råd på hvordan jeg kommer meg lettest unna dette
Svar
Hei,
Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen og blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemi (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.
Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med. Det er veldig viktig at du IKKE f.eks trekker deg unna søsken/slektninger slik at tankene får mer makt. Du har ingen intensjoner eller ønsker om å gjøre noe vondt/dumt mot andre - det er bare tankene som skremmer deg. Dersom du endrer din atferd (holder deg unna andre osv) så tar du tankene veldig på alvor og da vil de bare få mer plass. Med andre ord må du gjøre motsatt - ikke ta tankene på alvor og fortsette med livet ditt som før.
Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre. Vi kan tenke "jeg kunne drept ham/henne" - men det betyr ikke at vi har tenkt til eller ønske om det på ekte.
Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor og kanskje også forsøke å ha et nærmest humoristisk blikk på tankene når de kommer, f.eks: "Så komisk at tanker om vold og lignende kommer når jeg er sammen med søsteren min som jeg bryr meg om og liker - hjernen er jammen rar". Og så ikke dvele så mye mer med det. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.
Jeg sender jeg deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 27.1.2025
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål