Bekymrer meg for om jeg kan være Pedofil og homofil

Gutt, 19

Jeg er en 19 år gammel gutt. Min bakgrunn er at jeg har ADHD, og også en OCD diagnose. Min OCD har er aggressive tvangstanker. Når jeg (før jeg startet behandlingen) fikk disse tankene resulterte dette ofte i angstanfall. Jeg fikk etter hvert behandling gjennom BUP, hvor jeg har gått i eksponeringsterapi. Dette har fungert bra, men nå har jeg begynt å få tanker om min egen seksualitet. Jeg har alltid vært interessert i jenter og aldri hatt følelser, eller vist interesse, for noe annet. Nå har jeg derimot fått en frykt for at jeg kan være homofil eller pedofil. Det startet første gangen med at jeg kjente en kribling i pungen når jeg så et barn, og det gjorde meg bekymret. Mange situasjoner når jeg nå møter ukjente menn eller ser et barn så får jeg nå en følelse i kroppen min. Jeg har tenkt at dette er OCD, men jeg får ikke angstanfall når jeg tenker dette og da blir jeg er reddfor at jeg faktisk kanskje er homofil eller pedofil. Jeg har en jente kjæreste som jeg er veldig glad i.

Svar

Hei,

Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemi (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med. Det er veldig viktig at du IKKE f.eks trekker deg unna andre slik at tankene får mer makt. Du har ingen intensjoner eller ønsker om å gjøre barn noe - det er bare tankene som skremmer deg. Dersom du endrer din atferd (holder deg unna andre osv) så tar du tankene veldig på alvor og da vil de bare få mer plass. Med andre ord må du gjøre motsatt - ikke ta tankene på alvor og fortsette med livet ditt som før.

Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre.

Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.

Jeg vil også råde deg til å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med dette. Snakk med fastlegen din dette.

Jeg sender jeg deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 23.9.2025

Oppdatert: 23.9.2025