Har OCD og sliter med tanker om at jeg er pedofil

Jente, 18

Hei. Jeg har OCD og for tiden sliter jeg med tanker om å være pedofil. Når tankene kommer sier jeg til meg selv at jeg ikke er det, men så blir jeg usikker på om jeg lurer meg selv. At jeg egentlig er det, men ikke tørr å innrømme det ovenfor meg selv fordi det er dårlig å være det. Men hjelp, jeg vil jo ikke være det. Er jeg egentlig det? Er tanker som jeg får hele tiden. Jeg går til BUP og får oppgaver som for eksempel å se på bilder av barn, når jeg gjør det er jeg livredd for å blir kåt av det og kjenner liksom etter. Til å begynne med var jeg bare redd for tankene, men så sa psykologen min at hun hadde hatt pasienter som "kjente etter" og etter det ble jeg også opptatt av det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I det ene øyeblikket er jeg 100% sikker på at jeg ikke er pedo og i det andre tviler jeg igjen. Jeg blir så usikker på om jeg blir kåt, kan det at man absolutt ikke vil "kjenne noe" gjøre at man gjør det. Jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg orker ikke dette. Jeg hater dette.

Svar

Hei,

Så slitsomt og krevende dette må være for deg. Tvangstankene gjør at du tviler mye på deg selv og gjør deg redd.

Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemi (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med. Det er veldig viktig at du IKKE f.eks trekker deg unna andre slik at tankene får mer makt. Du har ingen intensjoner eller ønsker om å gjøre barn noe - det er bare tankene som skremmer deg. Dersom du endrer din atferd (holder deg unna andre osv) så tar du tankene veldig på alvor og da vil de bare få mer plass. Med andre ord må du gjøre motsatt - ikke ta tankene på alvor og fortsette med livet ditt som før.

Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre.

Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.

Jeg sender jeg deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 13.10.2025