Spørsmål og svar

Tror du dette er tvangstanker og bør jeg søke hjelp?

Jente, 16

Jeg tror jeg har tvangstanker, men er usikker. I mange år har jeg slitt med tanker som jeg ikke før venn har vørt mye forskjellig, men med årene har det blitt litt andre typ ting jeg tenker på. Jeg har trodd jeg har vært pedo, nekrofili, redd for å gjøre folk rundt meg vondt, trans og lesbisk. Det kommer stadig tanker innenfor alle disse temaene. Når jeg har funnet at det kan være tvangstanker sø hjelper det litt. Men da begynner jeg å tenke hva om det ikke er tvangstanker, men tanker jeg faktisk mener. Så jeg greier ikke å slå meg til ro. Hva om når jeg tenker jeg er lesbisk at jeg blir overbevist om at jeg er det når jeg ikke er det elr motsatt at jeg trykker ned tankene som faktisk definerer hvem jeg er på ekte. Jeg blir sliten av alt dette. Burde jeg søke hjelp? Og tror du det er tvangstanker?

Svar

Hei,

Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen og blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemiparagrafen (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med.

Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre. Vi kan tenke "jeg kunne drept ham/henne" - men det betyr ikke at vi har tenkt til eller ønske om det på ekte.

Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor og kanskje også forsøke å ha et nærmest humoristisk blikk på tankene når de kommer, f.eks: "Så komisk at de tankene kommer når jeg er sammen med henne som jeg overhodet ikke er tiltrukket av - hjernen er jammen rar". Og så ikke dvele så mye mer med det. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.

Det er alltid godt å snakke med noen når man strever og det påvirker hverdagen din. Jeg synes du skal begynne med å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det mange flinke fagfolk som kan hjelpe deg godt med dette. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt finner din nærmeste Helsestajson.

Jeg sender jeg deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 11.8.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål