Har pedofile tvangstanker, hva gjør jeg.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Du har nok helt rett i at dette handler om tanker som er påtrengende og plagsomme (slik vi ser er tilfellet ved OCD) uten at det trenger å bety at du har en OCD-diagnose.

Det er slik at tvangstanker (plagsomme, intense og påtrengende tanker som gjerne kommer igjen og igjen og blir sterke/eskalerer når vi prøver å "presse" dem vekk) alltid vil ta oss på vårt mest sårbare punkt. Med det så mener jeg at det er nettopp fordi tvangstanker ofte omhandler tabutema som sex, vold, pedofili, blasfemi (for dem som er kristne) osv. Dersom ikke tvangstankene hadde hatt et ekkelt/skremmende innhold så hadde det ikke blitt et problem fordi vi hadde ikke blitt skremt eller opptatt av innholdet.

Det beste trikset for å bli kvitt dette vil jeg tenke er at du ikke tar tankene dine så høytidelig/alvorlig og ikke prøver å ta dem vekk/flytte fokus/presse dem vekk (dette vil ikke fungere!). Jeg råder deg til å bare la tankene dine komme og så fortsette med det du driver med. Det er veldig viktig at du IKKE f.eks trekker deg unna fra barn/søsken/slektninger slik at tankene får mer makt. Som du sier så har du ingen intensjoner eller ønsker om å gjøre noe vondt/dumt mot barn/slektninger - det er bare tankene som skremmer deg. Dersom du endrer din atferd (holder deg unna barn/slektninger osv) så tar du tankene veldig på alvor og da vil de bare få mer plass. Med andre ord må du gjøre motsatt - ikke ta tankene på alvor og fortsette med livet ditt som før.

Alle mennesker har rare, merkelige, skumle, ekle, motbydelige, skemmende og absurde tanker fra tid til annen. Slik er det å ha en hjerne og det er helt normalt. Det som ofte lager problem for folk er ikke tankene i seg selv men hvordan man forholder seg til tankene. Dersom man tenker at tanker må være sannhet/det er noe sant i det så blir man selvsagt redd. Det som er sannheten er at tanker kun er tanker og trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten/sannheten å gjøre. Vi kan tenke "jeg kunne drept ham/henne" - men det betyr ikke at vi har tenkt til eller ønske om det på ekte.

Jeg råder deg altså til å ikke ta tankene på alvor og kanskje også forsøke å ha et nærmest humoristisk blikk på tankene når de kommer, f.eks: "Så komisk at tanker om pedofil og lignende kommer når jeg er sammen med barn som jeg bryr meg om og liker - hjernen er jammen rar". Og så ikke dvele så mye mer med det. Etterhvert som tankene får lite oppmerksomhet (altså bare får lov til å komme og gå og være "i fred") så vil tankene også ta mindre plass. Ved å ta dem på alvor og forsøke å få dem vekk får de veldig mye plass og blir bare mer intense.

Ønsker deg alt godt og lykke til med alt.

Med vennlig hilsen psykologen