Har jeg tvangstanker? Kan sitte å tegne og så tenke på selvmord, drap, død

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Jeg tenker at det som skjer her er at du tolker tankene dine og tenker at de må "bety noe". Da får tankene veldig mye plass og de blir gjerne flere og sterkere. Så begynner du å lure på om du er gal/noe galt med deg og så blir det bare enda mer tanker fordi du gir dem oppmerksomhet og de får stor plass.

Det du beskriver er ikke så unormalt. Det er faktisk slik at alle mennesker har rare, merkelige, ekle, stygge, voldelige, bisarre og ubehagelige følelser fra tid til annen. Forskjellen ligger i hvordan man tolker dem og hvor stor betydning man ilegger tankene. Dersom man bare lar dem komme og så ikke lager noe mer nummer av det vil tankene bare gå over og blande seg med alle mulige andre tanker. Men dersom man blir redd/engstelig/urolig for tankene vil man typisk få mer av dem og tenke litt slik som du gjør med at det er noe galt med deg osv. Da får tankene mye plass og blir gjerne sterkere og flere.

Mitt råd er derfor at du bare lar tankene komme uten å styre med å få dem vekk (det vil sannsynligvis ikke fungere uansett). Du kan heller forsøke å se tankene dine "utenfra" og nesten ha et slags "humoristisk" blikk til dem: Når rare/ekle/skremmende tanker kommer kan du f.eks si til deg selv "så komisk at hjernen lager så mange rare tanker om drap, død og selvmord når jeg bare sitter her og tegner". Så forsetter du bare med det du holder på med uten at du skal gjøre noe med tankene. Med andre ord: Tanker er helt ufarlige i seg selv og trenger ikke ha noe med virkeligheten å gjøre.

Om det skal kalles tvangstanker eller ikke er ikke så lett å si. Tvangstanker er påtrengende og plagsomme tanker som hemmer en person i såpass stor grad at det betydelig går utover hverdagen. I ditt tilfelle kan vi kanskje heller kalle det påtrengende/plagsomme tanker. Jeg tror nok de vil gi litt slipp når du ikke bekymrer deg så mye over deres betydning - som sagt så betyr de ikke noe spesielt og trenger derfor ikke stor oppmerksomhet.

Skulle dette blir veldig vanskelig for deg og tankene lager mye trøbbel i hverdagen din så kan du snakke med f.eks helsesykepleier på skolen eller andre som kan gi støtte og råd.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen