Jeg mistet bestefaren min, hvordan kan jeg komme meg videre?

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den sorgen og det savnet som du har etter bestefaren din. Jeg forstår godt at du har det vondt og savner han veldig.

Å sørge er helt naturlig når vi har mistet noen, og det er nødvendig. Men det er veldig smertefullt og vondt, og mange prøver å unngå smerten.

Unngåelse fører ofte ikke noe godt med seg på sikt. Etter et sånt tap av noen du var veldig glad i, som bestefaren din, er det viktig at du lar deg selv sørge og være trist, det er en naturlig prosess.

En ting som kan hjelpe, selv om det er både vondt og godt, er å dele minner med andre som også kjente han. Selv om det forsterker savnet, så gjør det at han lever videre i minnene deres, noe som jeg synes er så fint å tenke på.

Å søke trøst, gråte og våge å være i sorgen sammen med andre som også er berørte, kan også være både vondt og godt.

Du må også gi deg selv lov til å ha det godt innimellom. Det er bra om du også er glad og pendler litt ut og inn av sorgen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no