Savner bestefar mer enn noe annet og føler skyld

Hei,

Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og sorgen kan vare lenge og vise seg på ulike måter hos forskjellige mennesker.

Dessverre består livet av endel psykisk smerte, som f.eks. sorg, og dette er noe vi må forsøke å tåle og akseptere. Smerten tåles ofte bedre når du kan dele den eller bare være sammen med noen du er glad i når du er i den.

Det er ikke uvanlig å kjenne på skyld for ting du sa eller ikke sa, gjorde eller ikke gjorde, når noen dør. Men det er utrolig viktig at du tilgir deg selv. Du fortjener ikke å ha skyld, for du har ikke gjort noe galt.

Jeg er helt sikker på at bestefaren din visste at du var glad i han, familiebånd er sterke og kjærligheten er sterk. Den trenger ikke alltid å settes ord på.

Det jeg kan fortelle deg er at sorg og savn etter noen man er veldig glad i, det er vondt, det skal være vondt og det tar tid. Det at du har det vondt nå, betyr bare at du er menneskelig fordi du har elsket noen.

Selv om det ikke føles sånn nå, så blir sorgen langsomt lettere å bære og etter en stund så kjennes ikke sorgen så vond ut lenger, men mer som et godt minne og en takknemlighet over det som var.

Vi mennesker er laget slik at vi tåler den psykiske smerten som det er å være i sorg. Bruk de rundt deg til å gi og få omsorg og støtte. Snakk om bestefaren din, de minnene dere har om han, snakk også om hvordan du har det og ikke vær redd for å gråte. Det er bare godt å få det ut.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no